Lat eller syk?

Noe av det jeg synes er mest kjipt med å være psykisk syk er det at man ikke kan se det fra utsiden. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne hatt en lapp i panna hvor det stod at "jeg har angst", eller "jeg har ADD". Ikke fordi jeg vil at alle skal vite det. Men for at folk skal skjønne at jeg ikke er lat. Og ikke minst slippe å forklare hvorfor jeg ikke orker å være med på alle festene lengere, eller hvorfor jeg ikke lengere er på kino, hvorfor jeg ikke bare kan ta meg en spontantur bort ei helg. Eller at jeg ikke var lat når jeg gikk på skolen.



Jeg fikk ikke ADD diagnosen før i starten av 20-åra. Noe som gjorde at jeg ikke fikk noe særlig hjelp på grunnskolen. Jeg begynte hos BUP på barneskolen. Men det de fokuserte på der var søvnproblemene mine. Selv om mamma sa at det var flere som hadde ADHD i familien var det aldri ett tema hos behandleren på BUP. Skolen for meg var veldig vanskelig. Jeg hadde masse fine venner, men når det kom til det faglige så fikk jeg ikke til stort. Jeg skjønte ingenting. Jeg fikk faktisk til og med høre av lærere at jeg var lat og at jeg kunne bedre. Så i mange år gikk jeg rundt og trodde at jeg var lat. Og jeg følte meg så utrolig mislykket. Noe som endte med at jeg etter 3. forsøk på VGS ga opp hele skolen og begynte å jobbe i stedet. Og desto eldre jeg ble desto mere skjønte jeg at det var noe som ikke stemte. Jeg kom meg på jobb, men etter jobb var jeg helt utslitt. Da var det bare sofaen som stod i hodet på meg. Så etterhvert tok jeg saken i egne hender. Jeg flyttet fra Oslo og hjem til Otta for å komme til bunns i hva som feilet meg. Jeg hadde ett par samtaler på DPS før jeg ble henvist til nevrolog. Der tok jeg mange tester, satt der i 4 timer om jeg ikke husker feil. Og jeg fikk svaret med en gang jeg var ferdig. Nevrologen kunne bekrefte det vi hadde hatt mistanke om i mange år - jeg har ADD/ADHD. Jeg husker at jeg var så lettet, lettet over å få diagnosen. For da var jeg hverken dum eller lat. Men det tok ikke lang tid før jeg følte meg sviktet og bitter over at jeg kunne ha fått den diagnosen for mange år siden og fått tilrettelegging på skolen. Kanskje jeg faktisk hadde hatt en utdannelse nå om jeg hadde fått den hjelpen jeg trengte. Nå prøver jeg å ikke være bitter lengere. Jeg skal heller motbevise de som sa at jeg var lat. Jeg skal få meg en utdannelse! Det kommer til å skje. Jeg må bare bruke litt lengere tid på det enn andre. Men jeg kommer dit! 
Jeg prøvde ut litt forskjellige medisiner for ADD/ADHD men jeg fikk alt for mange bivirkninger og noen funket ikke så jeg tok den beslutningen om å ikke gå på noe medisin. Og det funker greit for meg. Jeg må bare lære meg teknikker og måter å leve med det på best mulig måte. 

Men så møtte jeg angsten da (det kan du lese om her). For halvannet år siden. Og jeg ble sykemeldt. Den første tiden slet jeg veldig med at jeg følte meg lat og ubrukelig. Jeg var glad hver søndag for da var butikken stengt. Da slapp jeg å tenke på at jeg burde vært på jobb. Det tok mange måneder før jeg klarte å godta at jeg var sykemeldt og tro på at det ikke var noen på jobben som dømte meg eller tenkte at jeg var lat og ikke gadd å jobbe. Jeg hadde ingen grunn til å tro at de tenkte sånn om meg. Tvert i mot. Jeg har fått så utrolig mye støtte fra jobben. De har vært helt fantastiske!<3 Men når man i flere år har gått rundt å trodd på det lærere sa om at jeg var lat så er det ikke så mye som skal til før de tankene dukker opp igjen. Tankene om å ikke strekke til og ikke være bra nok. Det er skummelt hvordan sånne ting setter seg. Det er viktig å tenke seg om før man snakker! Alle har sin bagasje. 

Når jeg etterhvert begynte å bevege meg ut av huset igjen så var det så utrolig ubehagelig å møte folk på butikken som sa at det var lenge siden de har sett meg og lurte på hva jeg gjorde om dagen - "vell, nå skal du høre her. Jeg har angst og har stengt meg inne hjemme de siste månedene." Det er liksom ikke det man sier. Og det er fortsatt utrolig mange som ikke veit hva angst er. Hvor vondt det kan være. Jeg følte en skam over det. Det å ikke mestre livet. Det å la angsten ødelegge for meg. Da skulle jeg ønske at jeg hadde en sykdom som syntes. Sånn at det liksom ikke var noe spørsmål om hvorfor jeg var sykemeldt eller ikke var så ofte å se lengre. 

Så folkens, selv om folk ser friske ut fra utsiden så kan de ha det utrolig tøft på innsiden. Når folk spør meg nå så sier jeg det bare som det er. At jeg har slitt med angst det siste året, men at jeg er på bedringensvei. Noen blir stumme når jeg forteller det og andre er utrolig snille og forståelsesfulle - mange har til og med opplevd det selv! Men det viktigste er at vi er åpne om psykiske lidelser. Jeg for min del hadde heller villet brukket flere ben i kroppen enn å vært psykisk syk. Det er ikke noe man velger, og det er ikke bare å ta seg sammen som flere desverre tror at det er. Og en annen ting jeg også vil ta med er at jeg ikke går rundt og ser på meg selv som bare syk. Angsten og ADD'en er ikke meg. JEG er MEG uansett diagnose.



#angst #mentalhelse #ADHD #ADD #helse #livet #hverdagen #syk #åpenhet #pskykiskelidelser #tirsdag #meg #blogg

Heisann bloggen og Heisann Spektrum!

Heisann!

Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet. Det har gått i ett siden påske. Og så må jeg puste ut litt mellom slaga også. Påsken var kjempe fin! Høydepunktet var helt klart påskeskirennet på hytta med familien. Det går ut på at vi (såklart) går skirenn, også er det matstasjoner og drikkestasjoner. Vi kler oss også ut. Det er om å gjøre å ha den styggeste kostymen. Veldig gøy altså! Og koselig at hele familien samles denne dagen. Jeg var også nesten helt fri for angst i påsken. Så utrolig deilig!! Det er sikkert vanskelig å forstå for noen, men om jeg bare har ett par dager helt uten angst så betyr det så utrolig mye. Da ser jeg at det er mulig å ha gode dager også. Og at det går den rette veien!

Etter påske hadde jeg noen dager hjemme på Otta før turen gikk til Oslo med ene søstra mi og ei venninne. Da var det endelig tid for Karpe Diem! Har gledet meg som en unge siden jeg kjøpte billetter i fjor høst. Jeg er stor Karpe Diem-fan! Jeg så de sist de var i spektrum også. Den konserten er en jeg aldri glemmer - og jeg må jo innrømme at jeg hadde ganske store forventninger til konserten nå siden den forrige i spektrum var så bra. Men de overgikk seg sjøl! Det var helt sykt kult! Og jeg er så glad for at jeg fikk ta del i det. Når jeg og søstra mi kjøpte billetter var jeg ganske dårlig sånn angstmessig. Da trodde jeg egentlig ikke at jeg kom til å være frisk nok til å dra på denne konserten. Men jeg så på det som en utfordring og ett mål. Og jaggu klarte jeg det! Jeg er så stolt av meg selv. Og jeg er så glad for at jeg endelig kan gjøre sånne ting igjen. Selv om jeg dagen etter konserten var helt utkjørt og orket nesten ingenting så var det så verdt det! Men jeg klarte det! Og nå sitter jeg igjen med mange nye gode minner! Det er så viktig for meg - å få oppleve sånne ting med de man er glad i. Ingen materialistiske ting i verden kan erstatte opplevelser og minner. De er gull verdt for meg :) 



Jeg tok dessverre ikke så mange bilder på turen. Var nok alt for opptatt av å kose meg og nyte det! ;)

Processed with VSCO with a6 preset
Dette bildet bekrefter at jeg hadde tidenes kveld ;)



Har slengt sammen en liten film med ett par videoklipp og noen få bilder. 

Husk å sette på beste kvaliteten. Det er bare med mobilkamera, og jeg filmet stående.
Så det ble en litt klønete film. Men det får gå ;)

Nå er jeg lykkelig og sliten. Så i dag skal jeg kun være hjemme og slappe av med serier. Også tar jeg fatt på hverdagen igjen i morgen. Jeg har ett innlegg jeg har tenkt en stund på at jeg vil skrive. Så det skal jeg prøve å få til i løpet av de neste dagene. 

Håper dere alle har en finfin mandag <3


#mandag #hverdag #karpediem #Oslo #angst #panikkangst #psykiskhelse #mål #åpenhet #helse #video #påsken #mentalhelse #helgen #lykke

Påske og mc'ern!

Halloen påskefjes!

Bare en kjapp oppdatering. Nå er jeg på Lillehammer. Jeg var veldig spent på reisa hit da jeg skulle kjøre bilen min aleine. Jeg har jo ikke kjørt den så langt aleine etter jeg fikk angst. Men det gikk veldig bra! Klarte å kontrollere angsten hele veien. Så det gikk over all forventning!

Jeg kjøpte meg Mcdonaldsmat når jeg kom frem. Det får værra lov;) Jeg bryr meg lite om hva jeg spiser egentlig. Spiser det jeg har lyst på. Skulle sikkert vært sunnere. Legger ved ett bilde hvor jeg trøkker i meg en QP fra mc'ern;) heeeh You're welcome!

Når jeg kom hit dro jeg rett til en kompis hvor vi var en gjeng som møttes til middag. Det var 4 kids der så det ble masse babykos - ikke feil det:) I kveld skal jeg bort igjen til han og ta noen øl med ett par kompiser. Det blir veldig koselig! Er ikke så ofte jeg er med de lengere. Ellers så får jeg se hva som skjer resten av påska. På lørdag skal jeg ihvertfall på påskeskirenn på hytta. Det er tradisjon i familien. Så da blir vi hele gjengen med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn! Gleder meg! Det er alltid en slager;)

Dere får ha fortsatt god påske da! :*

#påske #mat #angst #psykiskhelse #hverdag #torsdag #ærlig #åpenhet #blogg

Tar livet mitt tilbake!

Halloen!

Nå er det alt for lenge siden. Men når sant skal sies så har det gått veldig bra i det siste. Jeg har fått meg bil, og jeg har jo nesten ikke kjørt bil siden det første panikkangstanfallet jeg fikk i bilen for snart 1 og et halvt år siden (Det kan du lese om her). Men når jeg fikk bilen så tenkte jeg bare at fader heller! Nå skal jeg sette meg inn i bilen min og kjøre. Angsten skal ikke få ødelegge for det her. Så det var det jeg gjorde. Satte meg inn og kjørte, med ei venninne som moralsk støtte ;) Og det gikk veldig bra! Etter det har jeg kjørt bil. Og det føles så bra. Det å vinne over angsten er en utrolig god følelse. Jeg tar liksom livet mitt sakte men sikkert tilbake. Og det er så digg! Jeg er jo såklart klar over at tilbakefall mest sannsylig vil komme. Men det kan jeg ikke tenke på. Nå skal jeg nyte at de to siste ukene har vært nesten frie for angst. Og jeg håper at det varer litt til. Kanskje varer det for alltid. Vell, akkurat det er vell å håpe på litt for mye. Men det er da lov å håpe si! ;) 

Etter jeg kom hjem fra Lillehammer har jeg brukt tiden hjemme på å slappe av og sove nok. Selv om det har gått veldig bra og jeg omtrent ikke har hatt angst så må jeg ta noen dager hvor jeg bare slapper av og sover godt. Gjør jeg ikke det så vil jeg mest sannsynlig møte veggen igjen. Er det en ting jeg har lært den siste tiden så er det å lytte til kroppen. Men det er fort gjort at man blir litt for ivrig når ting går bra. Da vil man liksom gjøre alt på en gang. Og det har jeg lært at ikke er så lurt. Jeg må rett og slett bremse meg selv - selv om jeg egentlig ikke har lyst. Jeg har bare lyst til å kjøre på. Men av erfaring så funker det veldig dårlig. Så nå har jeg tatt en time out hjemme. Og nå begynner jeg å bli klar for påsken og det den måtte by på!



På lørdag fiksa jeg sommersveisen. Kan ikke huske sist jeg har vært så blond! Kompenserte med mørkt i hodebunnen da ;) Lillesøstra mi er frisør - veldig godt å ha en frisør i familien. Hadde det ikke vært for hu så hadde jeg nok ikke vært hos frisøren det siste halvannet året. Sitte i en frisørstol med angst er liksom ikke det beste. Men takket være søstra mi har jeg fått fiksa håret til sommeren.
Den første dagen var det veldig uvant. Men nå liker jeg det veldig godt! :D



Tusen takk til alle som leser. Og jeg vil bare nevne at det er ingen skam å ha angst! Det er så utrolig mange som har det. Du er ikke alene <3

Og jeg setter veldig stor pris på en kommentar eller like ;*





#Angst #mentalhelse #åpenhet #panikkangst #psykiskhelse #helse #hverdag #frisør #påske #lykke #mandag #skam #meg #livet #ærlig

50 spørsmål og svar om meg.

Heihei!
Beklager lite blogging i det siste. Det har vært så mye som har skjedd. Men kommer tilbake med ett ordentlig innlegg i løpet av dagen eller morgendagen. Enn så lenge kan dere jo bli litt bedre kjent med meg. Jeg svarer på 50 spørsmål om meg selv -  enjoy! 

1. Hvor gammel er du om 5 år?
 Da er jeg 32. Hjælp! 

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag?
I dag har jeg vært sammen med niesa, nevøen og storesøstra mi. Henta niesa på skolen.

3. Hvor høy er du?
1,65

4. Hvilken film så du sist?
Tror det faktisk var Trolls sammen med niesa mi. Føler det er en evighet siden jeg har sett en skikkelig bra film nå.

5. Hvem ringte du sist?
Mamma

6. Hvem ringte deg sist?
Storesøsta mi

7. Hva stod det på den siste sms'en du fikk?
Haha!:p

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Litt begge deler. Er det noe jeg vil ha svar på kjapt så ringer jeg. Men det går mest i sms og messenger.

9. Hva er ditt favorittsted?
Hjemme! hah neida.. joda. Men sånn egentlig så er mitt favorittsted hvor enn de jeg er glad i oppholder seg. 

10. Hvilket sted foretrekker du minst?
På en fjelltopp langt oppi gokk. Er ikke så glad i fjellturer. hah

11. Når så du moren din sist?
I går.

12. Hvilken øyenfarge har du?
Blå-grønn

13. Hvilken julesang er din favoritt?
O' helga natt og en stjerne skinner i natt. Klarer ikke å velge en av de.

14. Er foreldrene dine gift eller skilt?
De er gift.

15. Når våknet du i dag?
I dag våknet jeg kl. 10.

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
Oi. Jeg tror at jeg befinner meg på Lillehammer, jobber innenfor barnevernet og har forhåpentligvis samboer og noen kids ;) 

17. Hva skremte deg om natten som barn?
Hufsa fra mummitrollet. 

18. Hvilket siste youtubeklipp fikk deg til å le?
Haha, den her https://www.youtube.com/watch?v=GZ46af3QVBc 

19. Hva er din beste egenskap?
Jeg er veldig åpen for nye mennesker og dømmer ingen. Det er viktig å gi alle en sjanse. Og jeg er stort sett positiv og i godt humør.

20. Hva er din værste egenskap?
Jeg er veldig utålmodig. Og jeg får alt for fort dårlig samvittighet. Vil helst please alle. 

21. Sover du med eller uten klær om natten?
Uten.

22. Hvor mange puter har du i sengen?
To puter.

23. Hva er det rareste du har spist?
Jeg er litt usikker. Tror det må være snegle. Jeg er ganske kresen på mat, så kan ikke si jeg har prøvd så mange rare ting ;p

24. Har du stasjonær eller bærbar data?
Bærbar. MacBook Air.

25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt?
Jeg foretrekker sokker. Er alltid kald på beina.

26. Hva hører du på akkurat nå?
Cezinando - Håper du har plass <3

27. Hvilken iskrem er din favoritt?
Softis med jordbærstrø.

28. Hvilken dessert er din favoritt?
Er ikke veldig glad i dessert. Men sjokoladefondant er yummy!

29. Hva er den største premien du har vunnet?
I november vant jeg faktisk en reise til Miami for to personer. Så jeg og lillesøstra mi drar i august. Det gledes!!

30. Liker du kaffe?
Jepp, men drikker ikke så veldig mye av det. En kopp eller to om dagen kanskje. 

31. Hva drikker du helst til frokost?
Vann. Eller juice visst jeg har det.

32. Hvem var din favorittlærer på vgs?
Jeg har ikke gått på vgs så jeg veit ikke. Skal begynne på generell studiekompetanse nå da.

33. Kan du spille poker?
Ja, men jeg er ikke veldig god i det. Og pokerfjes eier jeg ikke.

34. Hva har du spist i dag?
Egg og bacon til frokost. Har ikke rukket å spise mere enda.  

35. Nevn to historiske personer som interesserer deg?
Nei, det aner jeg ikke.

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?
P3. Det er P3 og NRJ det går i.

37. Vil du ha barn?
Ja, jeg vil veldig gjerne ha barn en gang. Ser liksom ikke for meg at jeg ikke skal ha det. Men det blir ikke før om noen år.

38. Kan du noen andre språk enn norsk?
Engelsk.

39. Sover du på en spesiell side?
Jeg sover på venstre side.

40. Foretrekker du havet eller basseng?
Ja, takk begge deler. Basseng fordi der er det ikke fisker! haha. Men havet fordi det ikke er klor. 


Hadde det sett sånn ut som på Whitsunday over alt hadde det helt klart vært havet! <3

41. Hva bruker du helst penger på?
Jeg bruker helst penger på sosiale ting. Som kino, konsert eller en kveld ute på byen. 

42. Eier du dyrbare smykker?
Nei, det gjør jeg ikke. Er ikke så veldig opptatt av smykker. Har ikke råd til det heller.

43. Hva er ditt favorittprogram på tv?
Sånn akkurat nå er det huskestue på TV2. Sykt morsomt. Og home and away.


Her er fra når jeg møtte Josh fra Home and Away. Stort øyeblikk for meg der altså ;)

44. Hva skal du gjøre i helgen?
Helgen er litt usikker enda. Tar det litt som det kommer.

45. Kan du stå på slalom?
Nja, jeg har stått mere på snowboard. Men det begynner å bli ei stund sia det også.

46. Hvordan imponerer man deg?
Ved å være ydmyk, åpen, lojal, morsom og ha selvinnsikt.

47. Hva slags ringelyd har du på tlf?
Xylofon på iPhone.

48. Fortell 5 ting leserne dine antaglig ikke vet om deg?
1. Jeg ELSKER Coca Cola. Jeg kan ikke leve uten det. Heeh
2. Jeg er fra Otta i Gudbrandsdalen så jeg snakker norddøl.
3. Jeg har ADD/ADHD.
4. Jeg er veldig lettrørt og følsom.
5. Jeg er livredd elg. Sånn på ordentlig liksom. Haha

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
Hva annet kan det være enn ei colaflaske? ;)

50. Er du sosial?
Ja, jeg er veldig sosial. Elsker å være der det skjer og være med venner og familie. Etter jeg fikk angst har jo dette forandret seg en del, men nå er jeg på vei til å bli lik meg sjøl igjen og har endelig overskudd til å være sosial. Det føles veldig bra! 






#meg #psykiskhelse #angst #svar #ærlig #åpenthet #homeandaway #Australia #ADHD #torsdag #hverdag #helse #mentalhelse 

Tatt meg ei litta ferie

Hejhejhallå!

Nå er jeg på Lillehammer. Har fri fra samtaler denne uken så da utnyttet jeg det med å ta meg en tur hit. 
Til min store forskrekkelse våknet jeg opp til snø i dag. Jeg som var så klar for vår! Har bare tatt med meg vårjakker og sneakers også - så det var litt kjipt å se at det snødde da kan man siii. heeeh. Men men, jeg burde jo visst bedre. Har tross alt snart bodd i dette landet i 28 år. Det er uansett digg å være på Lillehammer igjen. Jeg har en god del venner her. Så mesteparten av tiden skal gå med til de. Gleder meg til å se de igjen! Ene venninna mi har akkurat fått baby også, så det blir stas. Nesten alle vennene mine har faktisk kids. Veldig koselig! 

Sånn i forhold til angst og depresjon har det vært ganske greit i det siste. Var veldig urolig i går kveld når jeg kom frem til Lillehammer. Så jeg var i seng klokka 22. Når jeg blir urolig så er det beste bare å finne senga for min del. Jeg så på kveldens epiosde av Pærra i senga og sluknet relativt kjapt etter det. Må få med seg Pærra da vettu. Men jeg synes den sesongen her egentlig er litt kjedelig så langt. Men jeg ler veldig mye når jeg ser på det da. Går jo ikke an å ikke le av det der. De som produserer det programmet har sans for humor. Det liker jeg! Sporer lett av gitt. Var ikke akkurat paradise hotel jeg skulle skrive om da..

Nå sitter jeg bare å slapper av og venter på at venninna mi skal komme å hente meg. Skal henge sammen med hu og kidsa i kveld. Tipper det blir veldig koselig. 



Håper dere alle har en fin dag. Og at det er noen her i landet som har vårfølelsen. For den har nemlig ikke jeg lengere. 

#vår #vinter #mentalhelse #psykiskhelse #åpenhet #fri #angst #Paradisehotel #snø #torsdag #hverdagen #selfie #snarthelg 


 

Fra da til nå

Halloen!

Helgen har bare flydd unna. Har ikke gjort så mye, har egentlig bare slappet av. Men det har vært utrolig digg. Trenger sånne helger innimellom. Og nå begynner det endelig å gå mot vår! Jeg ELSKER vår og sommer. Beste årstidene. Jeg er vell ikke alene om det?! ;) 

 





Nå tenkte jeg å fortsette å fortelle litt om angsten og hvor langt jeg har kommet fra høsten 2015 til nå. I mine øyne så har det gått alt for treigt. Men nå er jeg en ganske utålmodig sjel også da ;) Etter den episoden jeg fortalte om nedenfor her så gikk jeg fra veldig sosial til veldig introvert på ett blunk. Til slutt endte det med at jeg holdt meg inne og var veldig deprimert i flere måneder. Bare det å gå utenfor døra var en kamp. Jeg måtte ta pauser når jeg dusja for jeg fikk for meg at jeg ikke fikk nok oksygen når jeg dusjet. Jeg pleide alltid å se på 24 timer på legevakten på TLC før, men det måtte jeg slutte med for jeg fikk angst av det. Jeg trodde jeg hadde alle slags mulige sykdommer når jeg så på det. Jeg var redd for alt. Nå kan jeg jo le litt av det når jeg tenker tilbake på det. Men når du er midt oppe i det så er alle sånne ting veldig ekte. Og det er ikke noen særlig god følelse. Jeg fikk heldigvis veldig fort hjelp. Både av DPS og psykiskhelse i kommunen. Der gikk det i både samtaler og eksponering. Jeg hatet eksponering i starten. Det gikk kort fortalt ut på at jeg måtte oppsøke steder hvor jeg fikk angst. Den første oppgaven jeg fikk var å gå ut og hente posten. Også ble det etterhvert butikker osv. Det var helt forferdelig! Men det hjalp til slutt!

Det begynte å løsne for fullt høsten 2016. Nå kan jeg gå på butikken nesten uten problemer og være med venner igjen. Jeg er ferdig hos DPS, men har fortsatt samtaler hos kommunen to ganger i uka. Det er en god del igjen. Og angsten er der fortsatt. Så jeg må egentlig bare ta en dag av gangen. Noen dager er verre enn andre. Det jeg savner mest er å være spontan. Det er liksom ikke mulig nå lengere. Nå er det formen som avgjør. Kjøre bil selv har jeg omtrent ikke gjort siden jeg hadde mitt første møte med panikkangsten. Men nå har jeg kjøpt meg bil og er veldig klar for å jobbe med det fremover. Det kommer til å ta tid, men plutselig så cruiser jeg rundt i bilen min igjen;) Det gledes! Jeg håper en dag at jeg skal kunne leve så godt som normalt igjen, samtidig må jeg akseptere at noe av angsten kanskje har kommet for å bli. Det får tiden vise. Det er bare å jobbe på og ikke gi opp. Det er så mange andre som har hatt eller har angst som har kommet seg sterkere ut av det. Og det har jeg trua på at jeg skal også. Ordner seg til slutt!

Beklager for ett litt rotete innlegg. Skal liksom ha med så mye men samtidig ikke skrive for langt :p

Håper alle har en fin søndag og er klare for ei ny uke!;)


#psykiskhelse #angst #panikkangst #helse #vår #åpenhet #helg #søndag #ærlig #hverdagen #mentalhelse 

Pause

Det krever mye å skrive om angsten. Så jeg kommer nok ikke til å skrive noe om det i dag. Kanskje seinere i helga. I natt skal jeg ha overnattingsbesøk av eldste niesa mi. Vi skal kose oss med norske talenter og godteri! Det blir koselig. Resten av helga får jeg se hva som dukker opp. Redd for at det blir seriemaraton, digg mat og soving ;) Men det er ikke feil det heller. Elsker å se på serier! Det er noe eget med å leve seg inn i en serie og glemme alt annet. Rett og slett koble av.
 


Ønsker dere uansett en god helg! Og det er lov å slenge igjen en kommentar eller like. Setter stoor pris på det ;*

#helg #selfie #serier #pause #mentalhelse #helse #angst #hverdagen #fredag

Starten på den verste perioden i mitt liv

Hei igjen!

Da er det vel tid for at jeg deler litt mere av den derre angsten da. Jeg var som nevnt tidligere på backpackertur høsten 2015. Turen varte i 3 måneder og vi var innom USA, Fiji, New Zealand, Australia og Thailand. Første stopp var USA. Vi skulle kjøre fra New York til San Fransisco på 3 uker. Vi lå i telt rundt omkring og hadde det helt supert. Tidenes opplevelse. 2 uker ut i turen var vi i New Orleans. Der lå vi på hotell og byen var utrolig kul og spennende. En kveld vi var der skulle vi på ghost tour, det var en guidet tur gjennom New Orleans. Ikke lenge ut i denne turen kjente jeg at jeg holdt på å besvime. Beina sviktet og jeg måtte bare sette meg ned på huk for å prøve å ikke besvime. Det var utrolig varmt, og det første jeg tenkte var at jeg var dehydrert. Jeg fant en restaurant hvor de skjønte alvoret og de fikk i meg vann ganske fort. Jeg tenkte at nå kom det til å bli mye bedre. Men det ble det ikke. Jeg fant en benk å sitte på, men jeg turte ikke å reise meg fra den. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å besvime. Til slutt ble det til at jeg og to andre fikk tak i en taxi og dro hjem til hotellet. Hele kroppen ristet og jeg var utmattet. Vi kom endelig frem til hotellet, jeg la meg i senga og tenkte at nå er jeg trygg. Nå er det bare å drikke masse vann og spise så ordner det seg. Jeg sovnet relativt fort den kvelden. Men dagen etter var jeg så utrolig sliten, vi skulle videre den morgenen. Men ting føltes bare ikke riktig. Jeg var fortsatt overbevist om at jeg var dehydrert. Angst var ikke i mine tanker på det tidspunktet. Og det var det ikke resten av turen heller. Jeg var bare så utrolig sliten, hadde tilbakevennende episoder hvor jeg følte at jeg kom til å besvime. Men jeg skjønte det ikke. Det ble til at jeg holdt meg for meg selv mye av turen. Jeg hadde ikke overskudd til å dra rundt på sightseeing. Men enda skjønte jeg ikke hvorfor. Og stakkars de jeg reiste med skjønte jo sikkert heller ingenting av hvorfor jeg valgte å ligge inne på et slitent hostel i stedet for å være med de til stranda eller i byen. Det var utrolig frustrerende. Endelig var det min tur til å reise jorda rundt. Endelig var det jeg som skulle få oppleve det alle vennene mine har snakket om. Men så ble det jo ikke sånn jeg hadde tenkt. Jeg var for det meste bare sliten. Skulle jeg ut på kvelden måtte jeg holde meg inne om dagen. Og var jeg ute på dagen måtte jeg holde meg inne om kvelden. Jeg hadde ikke energi og overskudd til begge deler. Resten av turen fortsatte sånn. Det endte med at jeg reiste hjem 2 uker før planlagt hjemreise. Heldigvis var vi to som reiste hjem sammen.



Jeg tenkte at når jeg kom hjem kom alt til å bli bra igjen. Jeg gledet meg til å komme hjem til den trygge hverdagen med jobb, familie og venner. Når jeg endelig kom hjem så var jeg bare utrolig sliten. Jeg tenkte at det er jo normalt at man er litt sliten etter en sånn tur. Men en uke etter jeg kom hjem fikk jeg virkelig hilse på panikkangsten. Jeg kjørte bil, hørte på musikk og alt føltes bra. Men plutselig forandret alt seg. Jeg ble kjempe varm og svett. Det føltes som om hjertet mitt var på tur ut av brystet. Det ble vanskelig å holde beina på pedalene for de ristet ukontrolert. Jeg åpnet alle vinduer og satte aircondition på full guffe. Nå skal det sies at det her var i november. Så det var ikke spesielt varmt. Det føltes som om jeg stod utenfor min egen kropp. Det begynte å bli vanskelig å se veien. Jeg var sikker på at nå kom jeg til å dø. Jeg fant ingen sted å stoppe bilen. Jeg prøvde panisk og finne en løsning. Tankene suste gjennom hodet - om jeg dør nå når jeg kjører bil så kan jeg sette andres liv i fare også. Det vil jeg ikke. Og jeg vil på ingen måte dø. Jeg er ikke klar for det.
Jeg klarte på utrolig nok 
å holde bilen på veien mens jeg tenkte alle disse tankene og trodde min siste tid var kommet. Til slutt fikk jeg svingt av veien. Jeg lot fortsatt aircondition stå på full guffe. Jeg gikk ut av bilen. Gikk noen runder rundt bilen før jeg skjønte at jeg måtte ringe til noen. Jeg ringte mamma. Mamma kom 20 minutter etter at jeg hadde ringt. De 20 minuttene var de lengste i hele mitt liv. Når jeg ventet på mamma så gikk jeg igjen noen runder rundt bilen, satte meg i bilen, gikk rundt bilen igjen og sånn fortsatte det. Men så begynte jeg å skjønne det, rett før mamma kom. Jeg har jo ikke dødd enda, jeg lever. Da skjønte jeg at det her var den panikkangsten jeg såvidt hadde hørt litt om. Det måtte være det. For skulle jeg dø nå hadde jeg vært død for lenge siden. Mamma hentet meg. Jeg la bak setet i bilen og prøvde å fokusere på alt rundt meg. For tvilen var der enda. Kanskje jeg skulle dø. Jeg måtte holde meg våken. Jeg var helt utmattet, på en måte som jeg aldri hadde vært før. Vi kom hjem og til slutt slapp angsten taket og jeg kunne få meg litt søvn. Lite visste jeg at dette var starten på den verste perioden i mitt liv. To be continued..

#psykiskhelse #mentalhelse #angst #panikkangst #backpacker #livet #kamp #åpenhet #veientilbake #reality #reise #ærlig #helse #psyk 

Hvorfor?

Hei!

Kan bare starte med å si at dette er rett og slett veldig flaut. Ikke fordi det er flaut å være en blogger. Jeg hadde bare aldri trodd at jeg skulle gjøre det. Hva er så interessant med livet mitt liksom?  
Jeg vet ikke hvorfor jeg har startet denne bloggen. Men det er nok mest for at jeg skal få utløp for alle tanker.
Har prøvd lenge å skrive dagbøker -  for det skal visst nok være bra å få ting ut på papiret. Men det funker liksom ikke for meg.
Jeg skriver kanskje en gang i halvåret. 

Uansett, så kan jeg jo begynne med å fortelle litt kjapt om meg selv. Sånn at dere kanskje skjønner litt av hva denne bloggen vil inneholde. Og bare så det er nevnt så kan det hende jeg skriver alt fra en gang om dagen til en gang i måneden.
Jeg er født i 1989, altså 27 år. Jeg har verdens beste familie og venner. Jobber på Cubus. Og bor i en liten by i Gudbrandsdalen. Og jeg er singel. Evig singel - tror jeg ihvertfall sjøl ;)

Og nå over til det det kommer til å handle mest om nå fremover - veien tilbake fra panikkangsten og angsten. Jeg fikk mitt første møte med angsten når jeg skulle være på mitt lykkeligste. Jeg var backpacker og befant meg på det tidspunktet i New Orleans, USA. Dette var i september 2015. Veien fra der har vært lang, og jeg har en lang vei igjen å gå. Men når det er sagt så har ting blitt veldig mye bedre nå enn det var den høsten og vinteren i 2015. Så det er i grunn dette det kommer til å handle om. Jeg er overbevist om at ting kommer til å ordne seg for meg igjen. Men det tar tid. Laaang tid. Alt for lang tid faktisk. Det skal godt gjøres å ikke ha lyst til å gi faen i alt og stenge seg inne når man er i en sånn situasjon som til tider bare føles håpløs. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe. 
Dette kommer jeg til å skrive et eget innlegg om snart. Men nå har jeg ihvertfall startet. Yey! 


 
Her er jeg i USA i 2015. Før angsten. 


Snakkes.

#angst #panikkangst #backpacker #hverdag #mentalhelse #åpenhet #livet

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
Malin

Malin

27, Sel

Jeg er en veldig sosial og glad jente som i den siste tiden har fått hilse på angsten, og alt den bringer med seg. Så det er nok det det kommer til å handle om mest her inne. Men også hverdagslige ting.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits