Katastrofetanker

Tenkte jeg skulle skrive om noe som jeg ikke har nevnt så mye på bloggen før, og det er katastrofetanker. Dette er nok kjent for mange av de som har, eller har hatt, en angstlidelse. Siden jeg fikk angst for første gang har jeg også fått en god del katastrofetanker. Jeg hadde nok katastrofetanker før jeg ble syk også, men de utviklet seg ikke så mye som de har gjort siden jeg fikk angst. Det er tanker om at absolutt det verste skal skje. Død, terror, krig, brann, flykrasj, kollisjon, alvorlige sykdommer and the list goes on. Dette har vært litt av og på hos meg de siste to årene. Når angsten var "ny", så var katastrofetankene ganske intense og mange. Men etter det har det vært litt av og på. Og det kan være om alt mulig, det kan være at jeg plutselig blir veldig redd for at det skal bli krig, eller at noen jeg er glad i skal komme borti noe forferdelig. Bare jeg hører et helikopter kan jeg se for meg at det skal styrte der jeg er, osv. Jeg vet jo at det ikke er rasjonelt, og de rasjonelle tankene har jeg jo baki hodet et sted. Det er bare veldig vanskelig å finne frem til de når man blir fanget i katastrofetankene. Jeg kan til og med bli redd for at hele verdensrommet skal kollapse. Jeg ler jo litt av meg selv i ettertid, for til tider høres jeg sikkert litt smågal ut ;-) Men det er så virkelig når man sitter inne i den bobla, og samme hvor mye du prøver å komme ut av det så dukker det bare opp mere og mere av disse urasjonelle tankene og desto reddere blir man. Og da kan det ofte bli så ille at man får panikkangst.
Det er mange ganger jeg ikke har turt å dele disse tankene med noen, fordi jeg er redd for at de skal synes jeg er rar, eller at de ler av meg. For jeg ler jo også litt av meg selv når jeg har kommet til fornuft igjen. Men akkurat når det står på er det alvorlig og vondt.
Det hjelper ihvertfall veldig lite å ikke si det til noen, det er mye bedre å snakke med noen om det akkurat når det skjer. Da kan den personen snakke deg ut av de tankene du har, og berolige deg. Men da er det såklart viktig at man har noen som man vet man kan snakke om det med, og som tar deg på alvor. Det hjelper i alle fall for meg. Jeg anbefaler ingen å sitte inne med det alene, ring noen eller send en melding så fort tankene begynner å bli for slitsomme. Da blir det kanskje litt lettere å komme seg ut av det :-) 


Storm Clouds Gathering over Lake Sherburne

Også, over til noe helt annet. Jeg har laget en avstemning nederst i innlegget som kommer til å være på de neste innleggene mine. Jeg vil gjerne at dere som vil skal stemme på hva dere vil lese mere om, det gjør det litt lettere for meg å se hva dere liker at jeg skriver om. Jeg setter veldig stor pris på om dere gidder å krysse av på det dere vil lese mere om, eller dere kan skrive hva dere vil jeg skal skrive om på "other". Man kan krysse av på så mange man vil, og så mange ganger man vil. Tusen takk for hjelpen! <3

Håper dere alle har en fin kveld <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.

Hva vil DU at jeg skal skrive om?
Hverdagslige innlegg
Personlige innlegg om angst og depresjon
Hvordan jeg jobber meg ut av det
Spørsmålsrunde hvor dere stiller spørsmål
Other
Please Specify:
 
 
 
 
 
 


#angst #ADHD #depresjon #panikkangst #hverdagen #april #psykiskhelse #åpenhet #ærlig #livet #katastrofetanker

Katastrofetanker

Tenkte jeg skulle skrive om noe som jeg ikke har nevnt så mye på bloggen før, og det er katastrofetanker. Dette er nok kjent for mange av de som har, eller har hatt, en angstlidelse. Siden jeg fikk angst for første gang har jeg også fått en god del katastrofetanker. Jeg hadde nok katastrofetanker før jeg ble syk også, men de utviklet seg ikke så mye som de har gjort siden jeg fikk angst. Det er tanker om at absolutt det verste skal skje. Død, terror, krig, brann, flykrasj, kollisjon, alvorlige sykdommer and the list goes on. Dette har vært litt av og på hos meg de siste to årene. Når angsten var "ny", så var katastrofetankene ganske intense og mange. Men etter det har det vært litt av og på. Og det kan være om alt mulig, det kan være at jeg plutselig blir veldig redd for at det skal bli krig, eller at noen jeg er glad i skal komme borti noe forferdelig. Bare jeg hører et helikopter kan jeg se for meg at det skal styrte der jeg er, osv. Jeg vet jo at det ikke er rasjonelt, og de rasjonelle tankene har jeg jo baki hodet et sted. Det er bare veldig vanskelig å finne frem til de når man blir fanget i katastrofetankene. Jeg kan til og med bli redd for at hele verdensrommet skal kollapse. Jeg ler jo litt av meg selv i ettertid, for til tider høres jeg sikkert litt smågal ut ;-) Men det er så virkelig når man sitter inne i den bobla, og samme hvor mye du prøver å komme ut av det så dukker det bare opp mere og mere av disse urasjonelle tankene og desto reddere blir man. Og da kan det ofte bli så ille at man får panikkangst.
Det er mange ganger jeg ikke har turt å dele disse tankene med noen, fordi jeg er redd for at de skal synes jeg er rar, eller at de ler av meg. For jeg ler jo også litt av meg selv når jeg har kommet til fornuft igjen. Men akkurat når det står på er det alvorlig og vondt.
Det hjelper ihvertfall veldig lite å ikke si det til noen, det er mye bedre å snakke med noen om det akkurat når det skjer. Da kan den personen snakke deg ut av de tankene du har, og berolige deg. Men da er det såklart viktig at man har noen som man vet man kan snakke om det med, og som tar deg på alvor. Det hjelper i alle fall for meg. Jeg anbefaler ingen å sitte inne med det alene, ring noen eller send en melding så fort tankene begynner å bli for slitsomme. Da blir det kanskje litt lettere å komme seg ut av det :-) 


Storm Clouds Gathering over Lake Sherburne

Også, over til noe helt annet. Jeg har laget en avstemning nederst i innlegget som kommer til å være på de neste innleggene mine. Jeg vil gjerne at dere som vil skal stemme på hva dere vil lese mere om, det gjør det litt lettere for meg å se hva dere liker at jeg skriver om. Jeg setter veldig stor pris på om dere gidder å krysse av på det dere vil lese mere om, eller dere kan skrive hva dere vil jeg skal skrive om på "other". Man kan krysse av på så mange man vil, og så mange ganger man vil. Tusen takk for hjelpen! <3

Håper dere alle har en fin kveld <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.

Hva vil DU at jeg skal skrive om?
Hverdagslige innlegg
Personlige innlegg om angst og depresjon
Hvordan jeg jobber meg ut av det
Spørsmålsrunde hvor dere stiller spørsmål
Other
Please Specify:
 
 
 
 
 
 


#angst #ADHD #depresjon #panikkangst #hverdagen #april #psykiskhelse #åpenhet #ærlig #livet #katastrofetanker

Snaaart ferdig

Beklager lite oppdateringer, det har vært både på grunn av at jeg har slitt med bloggdesignet i det siste, det er ikke helt optimalt enda. Og fordi det er siste innspurt på skolen. I morgen er det dags for siste prøve for dette skoleåret. Jeg hadde siste prøva i samfunnsfag forrige tirsdag, og i morgen er det klart for historie. Også er det fri fra skolen frem til en eventuell eksamen eller to i juni, før det er sommerferie. Jeg er så stressa nå. Jeg føler ikke at jeg har kontroll i det hele tatt. Det er så mye, og det er ingen hemmelighet at historie ikke er mitt sterkeste fag. Det er så mye å huske på at jeg blir gal! Hodet mitt går i hundre hele tida. Men det går nok bra. Jeg bare gleder meg til å få det overstått! Jeg skal gjøre mitt beste, så får resultatet bare bli det det blir. Så lenge jeg føler at jeg har gjort det jeg kan, så er det greit :-) 





Jeg får heller komme tilbake med en skikkelig oppdatering når jeg er ferdig med prøven i morgen. Det går i alle fall ganske bra med meg. Bare veldig stressa og opptatt med pugging. 
Jeg har ikke fått nytt våren skikkelig enda, men snaaart, snart skal jeg også nyte våren :-)

Ha en fin uke alle sammen <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #ADHD #depresjon #panikkangst #hverdagen #skole #april #psykiskhelse #åpenhet #ærlig #livet

Silence

Stillhet. Det kan være både godt og vondt. Stillheten er veldig god når den er god, men den er uutholdelig når den er vond. Stillhet for meg er så mye. Det trenger ikke nødvendigvis være at det ikke er noen lyd i det hele tatt. Jeg merker at jeg kanskje mest knytter stillhet opp til det å være alene. Stillhet fra folk, ingen støy utenfra. Jeg liker natten veldig godt, da er det stille, ingen som forventer noe. Ingen som skal ha tak i meg. Jeg kan bare drive med mitt, være meg selv. Ikke ha dårlig samvittighet. Men jeg kan også hate nettene, nettopp fordi det er stille og man kan føle seg ensom. Stillhet når man er sammen med andre kan være pinlig, men det kan også være det fineste som finnes. Stillhet kan bety at man hører etter. Stillhet kan være at man ikke vet hva man skal si eller gjøre. Stillhet kan bety et evig tankekaos - som er vanskelig å komme ut av, fordi det er stille og ingen distraksjoner. 



Grunnen til at jeg skriver om stillhet er fordi at jeg her om dagen fikk en melding fra ei som heter Vårin. Hun sendte meg en fin melding og la ved to sanger som hun har laget. Den ene heter Silence, og den traff meg med en gang. Teksten, stemmen, formidlingen, alt er bare så bra! Og jeg er så glad for at Vårin fant meg, sånn at jeg også kan få glede av musikken hennes <3 Og nå vil jeg dele den med dere. For dette er verdt å få med seg. Videoen er også utrolig fin. Jeg er i alle fall fan, og heier på Vårin. Hu er helt RÅ <3




Jeg legger også ved den andre nydelige sangen som heter Pull me up. Alle trenger noen som kommer og drar de opp igjen noen ganger. Så det er nok mange som kan relatere til denne sangen <3


Håper dere alle nyter denne fine musikken, og at dere får en fin kveld <3

 


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker.
Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #tirsdag #musikk #2018 #vårin #stillhet #silence

Neimen heisann!

Heihei! 

Det har vært lite blogging de siste to-tre ukene. Det er ikke noen spesiell grunn til det. Det har rett og slett ikke blitt prioritert, og jeg har ikke følt noen ekstrem lyst til å skrive heller. Og sånn er det bare noen ganger. Det er jo selvfølgelig kjipt når jeg ser at det er folk innom, også har jeg ikke postet noen nye innlegg. Men det er veldig viktig for meg at den bloggen ikke tar opp for mye tid og energi. Så det blir litt sporadisk blogging innimellom.



Sånn ellers så går det all over ganske greit om dagen, opp og ned som det stort sett gjør. Første skoleåret er over om allerede en måned, og en eventuell eksamen kommer i mai/juni. Så det går utrolig fort! Jeg merker at jeg ikke har fått jobbet like mye med skolen etter jul som jeg helst skulle ha gjort, men jeg har fortsatt troen og tror at dette skal gå fint. Nå er det siste innspurt, så jeg vet hva jeg har å gjøre framover ;-) 

Hva jeg har gjort de siste ukene? Godt spørsmål, Malin.. Jeg har prøvd å komme meg opp av kneika da, noe som har gått ganske greit. Energien er på tur tilbake, og ting føles lettere!
Jeg har vært nesten en uke på fjellet, og ellers har jeg vært hjemme. Gått til samtaler, og gått på skolen. Og i helga var jeg på 1-års dag til fadderungen min Emma <3 




Gaven jeg kjøpte var visst nok best å spise på ;-)


Nå skal jeg på skolen igjen. Så jeg må nesten dra nå. Satser på å komme tilbake med ett nytt innlegg om ikke alt for lenge :-)

Håper dere alle har en fin kveld <3



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #tirsdag #skole 

Sundaymood

Skikkelig søndag her i heimen i dag. Bare slapper av.. I dag også;-). Det har kommet ny sesong av "Unge lovende" på NRK, så jeg har planer om å se mesteparten av den i dag. Som dere skjønner så har jeg det ganske travelt i dag, haha. Neida, men det er deilig. Jeg elsker søndager! 



Formen er stigende, så i går drista jeg meg en tur ut i sentrum på dagen. Har ikke vært ute blant folk, sånn bortsett fra skole og når jeg må handle, på alt for lenge. Så det er jo ett godt tegn at jeg fikk til det i går :-) Jeg fikk ny injeksjon med B12 på fredag, og det trengtes nå. Så det har nok en sammenheng med at formen har vært dalende i det siste. Ellers så tar jeg bare dagene som de kommer. Prøver å være positiv, og fylle dagene med positive ting. Har liksom ikke så mye å komme med om dagen, det skjer minimalt. Men satser på at det skjer litt mere når energien kommer tilbake :-)

Også folkens, det snør da, IGJEN! Så det går virkelig mot vår - det får'n si ;-) Men altså, det er faktisk snart allerede mars. Hvor ble det av februar? Januar føltes som en evighet, og februar har bare flydd unna. Greit nok at februar er noen dager kortere enn de andre månedene, men det har gått veldig fort. Satser på at mars går like fort. Krysser fingrene for det!

Håper dere alle har en fin søndag, og at dere som har vinterferie får ei fin uke <3


 

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #panikkangst #depresjon #vinterdepresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #søndag 

Takk, men jeg har ikke bedt om din hjelp.

Klumpen vokser i halsen. Tårene presser på. Og jeg føler meg mislykket og verdiløs. På grunn av deg! Du ukjente menneske som setter spørsmålstegn ved mine intensjoner, og ikke minst mine diagnoser?



Bilde// pinterest.com


Natt til søndag fikk jeg en lang mail fra en person, som hevder h*n jobber i psykiatrien. Jeg ble anklagd for det ene og andre. Jeg hadde egentlig tenkt å bare ignorere det, ikke svare. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer. Jeg må stå opp for meg selv. Så jeg skriver ett åpent brev til personen her. 


Du mener blant annet at jeg gjør meg deprimert for å ha noe å skrive om, og at jeg bruker min psykiske helse til å bli kjent. Altså, det får nå være måte på! Og i tillegg sier du at du har jobbet i psykiatrien i 20 år. Jeg håper det ikke er sant, at det er bare noe du har funnet på. Hvem er det som har utdanning og kunnskap innenfor psykisk helse som indirekte sier til noen de ikke kjenner at de ikke har rett til å ha det tøft, og at de, i dette tilfelle meg, latterliggjør og bagatelliserer depresjonen til de som virkelig sliter - altså da tenker h*n på de som har vært igjennom traumatiske hendelser som seksuelle overgrep og alkoholiserte foreldre etc.? Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke har vært utsatt for noe sånt. Og det er klart at å ha opplevd noe så forferdelig, og å komme seg igjennom det, nesten er umenneskelig og utrolig sterkt gjort! Jeg vil på ingen måte latterliggjøre noen. 
Jeg vil prøve å ikke dømme deg ut i fra den mailen jeg fikk, sånn som du dømmer meg ut i fra det lille du ser på bloggen min. Jeg håper innerst inne at du ikke mente det sånn. At du skulle lagt det frem på en annen måte.

 

Det jeg brenner for er åpenhet rundt psykiske lidelser. Og spesielt blant ungdommer som er veldig utsatt for dette. For det er ikke til å stikke under en stol at dette er et voksende problem. Og det kan ramme hvem som helst uansett hvilken bakgrunn man har. Depresjon og angst rammer oss i forskjellige grader, psykiske lidelser generelt, og det er klart at ikke alle kan relatere seg til meg og min situasjon. Dette er jo veldig individuelt, men jeg vet at det er flere der ute som har det som meg. Som bare fikk det "kastet" på seg, uten at man helt vet hvorfor. Det kan som sagt ramme hvem som helst! Nå kjenner jeg at jeg ligger farlig an, i forhold til å bli angrepet igjen. Så jeg merker at dette ikke er noe jeg vil uttale meg så mye mere om.


Men når det kommer til hvordan jeg egentlig burde ha jobbet med at jeg er selvsentrert, så kan jeg vell bare si at jeg ikke er bekymret for akkurat det. Jeg er langt i fra noen narsissist, som jeg antar at du hevder jeg er. Så akkurat det er jeg ikke så bekymret for altså. Legger ved ett lite utdrag av mailen under her. 


Det ble også kommentert hvordan jeg har overskudd til å ta bilder av meg selv, og sminke meg når jeg er deprimert. For det første vet ikke du hvilken dag de bildene jeg legger ut på bloggen er tatt, og for det andre så er jo det også noe jeg vil få frem på bloggen - at selv om ting ser bra ut på utsiden trenger det ikke å være det på innsiden. «Don't judge a book by its cover.» For meg så kan det hjelpe å dra på seg "maska" på dårlige dager, dette er jo opp til hver enkelt. Det første året jeg slet med angst gadd jeg ikke å gjøre noe med utseende, ofret det ikke en tanke. Men ettersom jeg ble bedre fikk jeg tilbake lysten til å pynte meg og sminke meg. Men kjære vene, det kan være dager hvor jeg er så utenfor at jeg glemmer å dusje og glemmer når jeg dusjet sist. Det høres forferdelig ut, men det er faktisk sant. 

 

Hva vet egentlig du om min selvtillit og selvfølelse? Det er noe du burde tenke på, før du sender sånne mailer til folk du ikke kjenner. Jeg kan fortelle deg at dette er noe jeg sliter med, og har ekstra fokus på sammen med min behandler om dagen. Og denne mailen kunne jo ikke kommet på et bedre tidspunkt, da vi som sagt jobber med dette. Og du klarte å knekke selvfølelsen min ganske bra. Jeg fikk jo en ekstra liten utfordring å jobbe med da du sendte meg den mailen, så du traff tidspunktet ganske bra. Jeg fikk heldigvis komme inn til samtale i går, så jeg har fått lufta tankene mine og endret synet mitt på hvor hardt denne mailen skal gå inn på meg.
Man vet aldri hva negative tilbakemeldinger og kommentarer fører til hos andre. Det kan kanskje virke som jeg er selvsikker og jeg burde sikkert "tåle" å høre det du skriver, siden jeg tross alt har en blogg. Men du som sier du jobber i psykiatrien vet at man må tråkke varsomt, og i hvert fall rundt de man ikke kjenner. Det er heldigvis sjeldent jeg får høre noe negativt, det er andre gangen nå. Så jeg har så langt vært heldig! Det kan hende at om jeg hadde fått denne mailen på en annen dag hvor formen og humøret mitt var litt bedre, at jeg bare hadde børstet det av meg og ikke brydd meg, men du traff veldig bra, eller dårlig, på timingen din. 


Jeg fikk også passet påskrevet fordi jeg la ut bilder av at jeg spiste burger, (Herregud, tenk at jeg spiser burger!) og ikke sunn mat - da jeg har sagt at det er viktig å spise ordentlig selv om man er deprimert (ikke nødvendigvis supersunt, selv om det også er viktig). Jeg mener, jeg er kjempedårlig til å spise sunn mat. Så jeg kan ikke late som at jeg spiser sunt her på bloggen. Det viktigste for meg er å få inn nok måltider i løpet av en dag. Noe jeg har slitt med lenge. Og det er av andre grunner. Det finnes nok av treningsblogger og matblogger, jeg blir aldri en av dem.

 

Grunnen til at jeg blogger er fordi det hjelper meg veldig mye å skrive, og i tillegg så kommer jeg i kontakt med andre i samme situasjon. Jeg er ingen psykolog så jeg kan ikke gjøre annet enn å vise andre at de ikke er alene. For det hjalp i hvert fall meg veldig mye, når jeg fant noen andre som slet med det samme som jeg kunne relatere til.


Når alt kommer til alt så har jeg full forståelse for at mange kanskje ikke liker at jeg blogger. Men det gjør ikke noe, så lenge jeg liker det selv, og dere som titter innom liker å følge med <3 Jeg blogger bare når jeg har lyst. Hadde jeg skrevet bare for å skrive noe hadde jeg nok ikke orket det. 

Liker du ikke det du leser og ser her inne - så er det bare å gå videre og ikke gå inn her igjen. Og jeg regner jo så klart med å få litt ymse tilbakemeldinger, og det er helt greit, men ikke still spørsmål ved mine diagnoser så lenge du ikke er en av mine behandlere. Takk!
Men dere skal vite at alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått, og alle hyggelige mennesker jeg snakker med pga. denne bloggen betyr utrolig mye! Jeg vet hva jeg står for, og jeg vet at jeg ikke har annet en gode intensjoner. Folk kan tro hva de vil, det viktigste er at mine nærmeste og jeg vet det.

Så takk til deg som gjorde søndagen min til et helvete! Let´s move on ;-) 


Håper dere får en fin tirsdag <3

 


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #tirsdag 

Fredag <3

Først må jeg bare si tusen takk for alle koselige tilbakemeldinger på intervjuet mitt i VG. Det setter jeg utrolig stor pris på! <3 Det er ingen sak å være åpen om sin psykiske helse når man blir møtt av så mange gode og fine tilbakemeldinger :-)

Denne uken her har bare flydd avgårde. Jeg er inne i en litt tung og tøff periode, men jeg har ikke bare ligget inne av den grunn. Så det har vært noe hver dag denne uken. På onsdag pakka jeg sekken og ble med storesøstra mi og yngste tantebarnet mitt, Mathias, på hytta en tur. Vi lå over en natt, bare. Så det var ikke lange turen, men det gjorde godt! Vi var ikke så heldige med været så det ble bare innekos. Men det var veldig koselig :-) Godt å komme seg litt bort fra hjemme. 







Jeg er jo som nevnt veldig sliten om dagen, så det er ikke så mye som skal til før jeg er helt utslitt. Jeg er allerede i seng nå, og gleder meg til å kunne sove til jeg våkner i morgen. Det skal bli så godt! Jeg er nok litt bedre enn jeg var forrige uke, men så er jeg veldig opptatt av hva jeg bruker energien min på nå også da. Det er vanskelig å finne en balanse når man ikke er helt i form. Jeg må liksom prøve å slappe av, men samtidig ikke bare være hjemme. Så det handler litt om å gjøre de tingene som er riktig for meg akkurat her og nå. Ikke presse meg alt for mye. Det er egentlig det eneste som funker. Men jeg er i alle fall litt bedre, så det går rette veien! :-)


Ønsker dere alle en fin fredag, og god helg! <3
 

 

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #panikkangst #depresjon #vinterdepresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #fredag #hyttetur

Intervjuet er ute

God søndag! 
Ville bare stikke innom for å si at intervjuet om vinterdepresjon er i VG i dag - så løp og kjøp! ;-) Ellers så er det mulig å lese det på VG.no visst du har VG+. I intervjuet er det både meg og forskere som har delt sitt syn på vinterdepresjon. Det er ganske interessant hvordan noen tviler på at det er noe som faktisk kan kalles vinterdepresjon, mens jeg som opplever det selv er helt overbevist om at vinterdepresjon er et faktum. Akkurat hvordan vinterdepresjon er forskjellig fra "vanlig" depresjon vet jeg ikke. Det eneste som er forskjell for min del er at jeg vet med 85% sikkerhet at jeg blir deprimert i vinterhalvåret, i motsetning til ellers i året der jeg ikke har kontroll på når depresjonen kommer, og at den er hyppigere om vinteren. Men ellers er jo selve depresjonen den samme.





I dag er jeg med søstra mi og niesa til Lillehammer, vi skal sove over til i morgen. Så i dag skal vi bare kose oss! Det blir deilig å komme seg bort en tur :-) 


Håper dere alle har en fin søndag, og riktig god morsdag til alle mødre der ute <3



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #panikkangst #depresjon #vinterdepresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #VG #søndag 

Tunge dager

Nå om dagen så er det ganske tungt. Jeg er sliten og trøtt hele tiden. Jeg orker egentlig ingenting. Jeg kjemper mot søvnen hele dagen - prøver å holde en normal søvnrutine. Så jeg prøver å la vær å sove på dagen. Det er veldig vanskelig, men det går. Det føles som jeg er syk, veksler mellom å ha vondt i hodet og være kvalm. Men det skjer liksom ingenting annet enn at jeg er helt utslitt. Så jeg er nok inne i en litt depressiv periode. Det er vanskelig å komme seg ut av det. Spesielt når man er så sliten. Bare det å gå rundt hjemme er ett slit, og hodet verker non-stop. Det å lage mat er ett mareritt, for da må jeg stå oppreist så lenge. Føler meg som en krøpling! Jeg prøver å få gjort litt skole nå da, siden jeg er hjemme uansett. Men det er ikke så lett når man er så sliten og trøtt. Etter 10 minutter så holder jeg på å sovne. Så det går i rykk og napp. 

MEN, det går over det her også. Det er bare så kjedelig. Jeg blir så rastløs av å ikke få gjort noe. Jeg ble tilbudt å være barnevakt til yngste tantebarnet mitt i noen timer i kveld da, så jeg takket ja til det. Jeg har bare godt av å komme meg opp og ut. Pluss at da unngikk jeg å sovne på sofaen ;-) Også er det jo aldri feil å henge med tantekidsa <3 

Nå er jeg hjemme igjen, og er egentlig snart klar for senga. Bør nok vente en time til da, sånn at jeg ikke våkner alt for tidlig i morgen. Vil helst ikke våkne kl. 06, liksom ;-)

Og dere, på søndag kommer intervjuet mitt om vinterdepresjon på trykk i VG! Jeg er veldig spent på hvordan det blir, også håper jeg at det er til hjelp for noen :-)


Ha en fin kveld alle sammen <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.





#angst #adhd #panikkangst #depresjon #vinterdepresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #torsdag