Flere måneder uten depresjon.

Nåå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Tiden flyr rett og slett fra meg. Jeg vil jo gjerne fortsette å blogge, men det skal ikke være noe jeg føler jeg må gjøre - så da blir det litt spontant. De siste ukene og månedene har gått veldig fort. Skolen tar som sagt veldig mye tid, også har jeg vært en del borte når jeg har hatt mulighet til det. Det går fortsatt veldig bra med meg, nå har jeg ikke vært deprimert siden i mai/juni! Det er noe nytt, det har ikke skjedd på 2 år at jeg har gått så lenge uten å ta en tur ned i kjelleren. Det er ett stort fremskritt. Så nå om dagen bare nyter jeg at ting er bedre og jeg gleder meg til det som kommer framover. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb1 preset

Jeg drar til Tyrkia på onsdag, det gledes! Hele familien skal nedover og feire 60-årsdagen til pappa. Det blir veldig koselig og deilig med litt varme igjen. Jeg er ikke så veldig begeistret for flyturen, men den flyturen her er jo ingenting sammenlignet med den til Miami. Så det skal nok gå fint :-) Det kan nok tenkes at det blir ett blogginnlegg fra Tyrkia, men kan ikke love noe ;-)


Ønsker dere alle en fin uke <3 




Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.


#angst #ADHD #depresjon #psykiskhelse #psyk #livet #panikkangst #mandag  

Mine tips til å takle angsten

Jeg tenkte å dele litt av hva som har gjort at jeg har kommet hit jeg er nå, og hvordan jeg har jobbet med angsten. Dette er selvfølgelig veldig individuelt, og de samme tingene virker ikke for alle. Vi er alle forskjellige. Men jeg tenker uansett å dele min erfaring.


Foto: Erik Berg-Johansen

Åpenhet
Er det en ting som har vært til god hjelp for meg så er det åpenhet. Fortell de aller nærmeste hva som foregår, det trenger ikke å være til så mange. Bare del det med noen. Del det med de du tilbringer mest tid med, eller de du stoler på. I starten var jeg ikke så åpen om det som jeg er nå. Familien visste det, og de nærmeste vennene mine. Det at de jeg tilbrakte mest tid med visste det, gjorde ting lettere for meg - for å gå rundt å skjule angsten og undertrykke den gjorde ting bare vondt verre for meg. Og når de rundt meg visste det så ble det ikke stilt spørsmål om hvorfor jeg ikke kunne være med på noe, eller hvorfor jeg plutselig forsvant. 


Aksept
Den satt nok ganske langt inne hos meg. Jeg slet veldig med å akseptere at jeg hadde angst og det at jeg ikke fikk til ting som jeg gjorde før. Jeg følte at jeg mistet meg selv helt. Det å ikke klare å dra på jobb, og det å ikke være sosial var nok det tyngste for meg. Jeg ble sint på meg selv for at jeg ikke bare kunne skjerpe meg. Men til slutt så innså jeg at dette faktisk var reelt. Det var noe jeg måtte jobbe meg ut av, og det var helt ok å bruke lang tid på det. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og det var bra nok. For det er ikke bare å skjerpe seg -  det funker dessverre ikke sånn. Det er en prosess å bli frisk igjen, og det kan være en lang prosess. Det må bare ta den tiden det tar. Men det hjalp mye å akseptere at jeg hadde angst. Og med å akseptere så mener jeg ikke at man bare skal godta at det har blitt sånn og 
legge seg ned og la angsten ta overhånd. Men at man aksepterer at man har fått angst, det er sykt vondt og vanskelig, man har lov til å ikke mestre alt det som man gjorde før. Og at nå tar det litt tid før du er tilbake for fullt, men du skal komme dit.

Få hjelp
Jeg var såpass "heldig" at jeg allerede hadde ei jeg snakket med en gang i uken i noen år før angsten kom. Sånn at jeg hadde noen å snakke med når det skjedde. Det er så klart ikke alle som har det fra før, men det er veldig viktig at man skaffer seg hjelp. Det er ikke flaut å gå til psykolog eller til samtaler hos psykisk helse i kommunen. Kontakt legen din eller helsesøster for å få hjelp. Det er så viktig. Det kan være mye hjelp i familie og venner, men jeg hadde aldri kommet så langt uten hjelp utenfra. Det er viktig å få oppfølging og oppmuntring fra noen som har erfaring med det du sliter med. 


Eksponering
Eksponering går ut på å oppsøke steder, eller andre ting som er skummelt og hvor angsten ofte kommer, sammen med psykolog eller noen andre du er trygg på. F.eks. kjøpesentre visst du sliter med store folkemengder. Jeg hatet eksponering i starten, og jeg hadde heller ikke tro på at det skulle funke. Men der tok jeg feil - det som har funket best for meg er nettopp eksponering. Og her handler det om bittesmå skritt om gangen altså. Det er ikke bare å kaste seg ut i det. Jeg begynte med å skulle gå ut å hente posten liksom. Men etter mye eksponering på egenhånd og sammen med andre så har jeg kommet en lang vei nå. Så nå tror jeg fullt og helt på at eksponering funker som bare rakkern :-) 


Ta hensyn til deg selv, vær litt egoistisk
Dette var også veldig vanskelig for meg. Det var vanskelig å legge bort tankene om hva folk forventet av meg. Det var vanskelig å sette grenser, og etter hvert som jeg begynte å bli litt bedre så gikk jeg på en god del smeller, nettopp fordi jeg ble revet med og ikke tok hensyn til meg selv. Nå har jeg lært å trekke meg unna før det bikker over, og jeg gjør sjeldent noe for å please andre. Jeg har rett og slett blitt mere egoistisk og tar hensyn til meg selv. Sånn at jeg unngår å bli helt utslitt og full av angst fordi jeg har anstrengt meg for mye. Det hender jo at jeg blir ivrig og går på en smell nå også, men det er veldig sjeldent. Og gjør jeg det så kan det ofte være bevisst, at jeg vet at om jeg gjør det her, så går jeg på en smell - men så gjør jeg det likevell. Jeg har nok en tendens til å føle at jeg skal ta igjen alt jeg har gått glipp av de siste årene ;-) 


Vær stolt av deg selv
Vær stolt for hvert minste fremskritt du tar, om det så bare er å stå utenfor huset ditt i 3 minutter eller å være alene hjemme i noen minutter. For det, det er bare starten. Og du er i gang! Fra der og utover går det bare oppover så lenge du ikke gir opp. Det er beinhardt, du går ned i kjelleren X-antall ganger, men du må bare fortsette. Samme hvor meningsløst og dritt det føles. Jeg har en bok hvor jeg skrev opp hver minste ting jeg klarte, om det var å gå tur alene i 15 min, eller om det var første gangen jeg var på butikken alene, så har jeg skrevet det ned. Og det hjalp meg når ting var tøft og jeg ikke følte noen fremgang. Da kunne jeg se i den boka og bli minnet på hvor langt jeg har kommet, og hva jeg har mestret hittil. Den boka kan jeg se i nå også, bare for å minne meg selv på hvor langt jeg har kommet. Alle de tingene der er jo nesten en selvfølge at jeg skal klare nå.


Litt av boka mi.


Vær bevisst på at det er angst
Visst jeg får ett angstanfall når jeg er sammen med andre jeg er trygg på, så sier jeg i fra om at jeg har ett angstanfall. Og bare det hjelper, for da sier jeg det høyt. Jeg er jo fortsatt redd for å besvime eller dø når jeg får angstanfall. Men ved å si det høyt så er det akkurat som at jeg blir bevisst på det selv - at det "bare" er angst. Og da er det veldig ofte at det roer seg av seg selv. Det skjedde nok ikke i starten når alt var helt nytt og veldig skummelt, men nå hjelper det meg. For angstanfall er jo ikke farlig. Men det er helt forferdelig når det står på, og det føles som om det er veldig farlig. Det å stole på at det var angst når jeg fikk angstanfall tok lang tid, så jeg vet at det ikke er lett. Men bare fortsett å fortell deg selv at det er angst, og ikke noe farlig, så vil det hjelpe til slutt. 
 

Og sånn helt til slutt så vil jeg bare få med at samme hvor tøft det er, så må du prøve å få inn noe positivt i hverdagen, noe som gir deg noe. Om det er å være med venner, familie, være med hunden din, trene eller om det er å gå tur i fjellet er det samme. Så lenge du har noe som får deg til å glemme det håpløse litt, for det trenger du. Du trenger positive øyeblikk og pauser fra den harde jobben du gjør. 

Som sagt så er det her bare mine erfaringer, jeg er ingen ekspert. Dette har funket for meg. Det samme funker kanskje ikke for deg, men det viktigste er at det er håp for deg også. Bare lov meg å ikke gi opp! Det blir bedre <3 


Håper dere alle har hatt en fin helg og at dere får en fin uke <3



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.


#angst #tips #ADHD #depresjon #psykiskhelse #psyk #livet #erfaring #mestreangst #panikkangst #søndag 

Glad for at jeg fikk angst

God lørdag folkens! Nå måtte jeg bare ha en pause fra skolearbeidet, så da tenkte jeg at jeg kunne koble av litt med å skrive ett nytt innlegg. Skrive litt om hvordan ting går med meg nå - og det går veldig bra. Jeg har hatt noen ting som har hengt over meg i det siste. Ikke noe jeg tenker å dele sånn akkurat nå. Og det er ikke noen store greier heller, men det var nok til at jeg var redd for at jeg ikke skulle klare å holde hodet over vann en stund. Med det og skolestart har det vært litt mye. Men nå har ting roet seg, og jeg kan fokusere på meg og skolearbeidet igjen. 



Er det en ting jeg aldri trodde at jeg skulle si så er det at akkurat sånn som jeg har det nå, så er jeg faktisk glad for at jeg fikk angst. Det høres sikkert ikke ut som jeg er riktig klok, og nei, man skal ikke ønske at man har angst, for det er beinhardt. Men jeg har vokst så mye på det, og det har gjort meg enda sterkere og styrket troen på meg selv. At jeg skulle komme hit hadde jeg aldri trodd når det stod på som verst. Det er jo vanskelig å se for seg at det noen gang skal bli bedre når man er nede i møkka. Men nå føler jeg at jeg virkelig er på tur ut på andre siden. Jeg har fått tilbake mye av friheten min, og det føles så deilig. Jeg er livredd for at den friheten skal bli tatt fra meg igjen, men det skal ikke skje. Det skjer bare ikke. Nå kan jeg endelig leve så godt som normalt, mangler noen ting så klart, men det kommer. Ting faller på plass litt etter litt. Og nå føler jeg at jeg snart er der jeg vil være i livet. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Det som er med fremtiden er jo at man aldri vet hva som skjer, ting bare skjer, og man må bare henge med. Det er både spennende og skummelt. Men mest spennende :-) 



Ønsker dere en fortsatt fin lørdag <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #lørdag #psykiskelidelser

Det her SKAL jeg klare!

Nå har hverdagen med skole begynt, det er skole hver tirsdagskveld. Annenhver samfunnsfag og historie. Så det er ikke så mye skole. Men det er mye mere arbeid enn jeg hadde sett for meg. Jeg visste jo at jeg måtte jobbe med det mye på egenhånd, men at det skulle bli så mye hadde jeg nok ikke sett for meg. Jeg sitter med skolearbeid hver dag. Jeg hadde sikkert ikke trengt å brukt så mye tid på det. Men med konsentrasjonsvansker så tar det veldig lang tid for meg å lære. Må lese ting opp igjen flere ganger og skrive notater underveis. Jeg skal IKKE feile denne gangen, så da må jeg bruke mye tid på det. Jeg vil virkelig få det til. Jeg driter i karakterene - der har jeg ikke noen forventinger til meg selv. Men jeg skal ihvertfall stå i alle fag. Jeg merker jo at det er noe helt annet å gå på skole nå enn det var sist jeg prøvde. Nå er jeg motivert, og jeg synes mye av det vi har om er interessant. Så jeg har troen på at jeg skal klare det her. Men det kommer til å kreve mye av meg. Det er jo helt nytt for meg det her, så jeg tenker at det går lettere når jeg kommer litt inn i det igjen :-)



Jeg har jo også ei venninne som tar det samme som meg, det kommer til å være en fordel. For da kan vi jobbe litt sammen og pushe hverandre. Det er mye lettere enn når man er alene. Så det her skal vi klare sammen - det vet jeg! :-D 



Jeg merker at det blir lite tid til blogging nå. Skolen er første prioritet. Så det blir nok ikke så ofte nye blogginnlegg fremover de neste ukene. Men en gang i uken skal jeg i alle fall få til - så det blir ikke helt stille fra meg ;-) 


Ønsker dere alle en fin uke, og husk å stem! <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #søndag #skolestart #skole

Nå skjer det!

Aircondition-forkjølelsen er på tur tilbake, og jeg begynner å komme meg igjen etter den lange reisen og tidsforskjellen. Nå er det bare å gjøre seg klar til første skoledag på tirsdag. Jeg skal ta studiekompetanse på voksenopplæringen. Begynner med historie og samfunnsfag. Det blir spennende å sitte på skolebenken igjen. Helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg kan forvente meg. Men jeg håper bare at det går bra :-) Jeg føler meg i alle fall klar.  



Meen, tilbake til Miami-turen. Det gikk over all forventning. Jeg skjønner det ikke selv at det faktisk har gått så bra. Jeg har vært veldig spent, og forberedt meg lenge på denne turen. Men at det skulle gå så bra - har jeg ikke turt å drømt om en gang. Det var noe som skjedde når jeg satte meg på det flyet ned til Miami. Fra jeg satte meg på flyet ned hadde jeg ikke angstanfall før jeg fikk ett når vi satt på flyet hjem igjen. Tenk på det! For meg er det helt uvirkelig. Men jeg tror faktisk at det å være på ett helt nytt sted hvor det ikke er noe som minner meg om angst og ikke noen triggere hjalp veldig. Her hjemme kan jeg jo nesten ikke gå noen sted uten å bli minnet på angsten. Jeg har jo følt på angst de fleste steder hvor jeg oppholder meg her på Otta. Så det å ikke bli minnet på det, og bare kunne være meg selv var veldig godt. Men turen hadde umulig gått så bra visst det ikke hadde vært for lillesøstra mi. Vi er veldig like, og vi var alltid enige om hva vi skulle bruke dagene på. Vi tok det i rolig tempo. Så jeg følte ikke at jeg måtte presse meg selv så alt for mye. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd! 





Men når det er sagt så er det nå jeg merker at jeg har vært på tur. Jeg kunne sikkert ha sovet døgnet rundt nå visst jeg hadde hatt mulighet til det. Jeg er så trøtt og sliten, matlysten er på bånn. Men om det har vært verdt det? - JA!! :-D Jeg er så glad for at jeg fikk dratt på denne turen. For at jeg fikk bevist for meg selv at jeg klarte det. Jeg har kommet en lang vei. Angsten styrer ikke livet mitt lengre. Hadde noen fortalt meg for 1 og 1/2 år siden at jeg i august/september 2017 skulle dra til Miami, begynne på skolen og at angsten skulle være betydelig mye mindre - så hadde jeg ikke trodd på de ett sekund. Jeg trodde helt ærlig at livet mitt var over. At jeg resten av livet skulle sitte hjemme alene med angst. Men så feil kan man ta! Jeg håper at dere unge, og ikke så unge såklart, hvem som helst, som sitter og føler på den håpløsheten jeg følte på når alt var på det verste kan få ett lite håp når dere leser det her. Det er vanskelig å tro på det, det kan ta tid - men det blir bedre så lenge man ikke gir opp! <3 


Håper dere har hatt en fin uke så langt - 1 dag igjen til helg ;-) <3




Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #skolestart

Video - Miami

Alt står fortsatt bra til her :-)



Her kommer noen klipp fra dagene som har vært. 



Ha en fin kveld <3



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk
<her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #onsdag #miami #reise #sommer #ferie

Video - Kjøretur i Miami

I Miami går ting fortsatt veldig bra. Jeg tenker at det blir ett litt større innlegg om hvordan turen har gått når vi er hjemme igjen. Men nå fokuserer jeg på å nyte det og kose meg :-)



Men vi
filmer veldig mye, så det kommer en film i dag også. I går skulle vi på utflukt til Walmart, ett supermarked. Bilturen som skulle være rimelig kort tok litt lengre tid en planlagt. Men vi kom oss både dit og hjem igjen like hele. Det ble en ganske lang film fra i går, enda vi har klipt bort masse. Håper den ikke er for lang. 


Enjoy!


Ha en fin dag alle sammen <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #lørdag #miami #reise #sommer #ferie

Film fra dag 2 i Miami

Da har vi kommet til dag 3 i Miami. Vi storkoser oss her. Skikkelig ferie! Så langt har vi ikke gjort så mye annet enn å shoppe litt og sjekke ut byen. Det blir ikke så lange blogginnlegg her nede. Men vi har laget en ny film fra gårsdagen. Håper dere liker den :-)
 


Håper dere har en fin dag <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #fredag #miami #reise #sommer #ferie

Film fra dag 1 i Miami

Nå har vi kommet frem til Miami. Hele turen gikk smertefritt. Jeg skjønner det nesten ikke selv - at det har gått SÅ bra. Flyturen fra Gardermoen til København var det eneste som var litt ubehagelig. Men det var ikke lange flyturen, så når det var overstått gikk resten av reisa kjempe bra! Null tegn til angst altså. Hva skjer? Jeg er ganske stolt av meg selv :-) 



Vi har satt sammen en liten film fra i går. Det kommer nok flere filmer i løpet av oppholdet. Nå har vi hatt en god natts søvn og er klare for dag 2. Vi har ikke noen planer enda. Så vi tar det litt som det kommer. 

Trykk på tannhjulet nederst til høyre, og sett på høyeste kvaliteten.
 

Håper dere har en fin dag <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #miami #reise #sommer #ferie

Det blir bedre <3

Ææh! Nå er det ikke lenge igjen til jeg og lillesøster drar til Miami. Bare 3 små dager. Flyet vårt letter i 07-tiden på onsdag. Jeg har ikke begynt å pakke enda. Men det er veldig typisk meg å ikke pakke før i siste liten. Så lenge jeg har pass, lommebok og medisiner kommer jeg langt. Men jeg vet jo at jeg kommer til å ha med meg klær for ett helt år. Pakk lett sier folk, men det er jo umulig. Haha. Jeg gruer meg ikke så mye enda. Foreløpig er jeg rolig. På det flyet skal jeg uansett. Så det er liksom ikke så mye å gruble over. 
 

Jeg gleder meg til vi er fremme og bare kan nyte Miami og alt det har å by på. Det blir nok ganske merkelig og "plutselig" være i USA igjen. Nesten 2 år etter at angsten begynte, i nettopp USA. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. At jeg som nesten ikke klarte å gå ut av huset i 2015 skal helt til USA føles helt sykt. Men samtidig veldig bra. Jeg trodde aldri jeg skulle kunne leve normalt igjen når jeg var på det verste. Men der ser man, ting blir bedre! Det krever mye. Men man må bare bite tenna sammen og jobbe hardt. Det er verdt all hard jobb, samtaler, tårer, håpløshet, eksponeringsterapi og alle de vonde episodene. Når du har vært så langt nede, så er det nesten som at man er født på ny når man begynner å bli frisk. Haha, det høres kanskje teit ut. Men det er sånn det føles. Det føles som at det livet jeg starter nå er ett annet enn det jeg hadde før angsten. Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan. Men sånne ting gjør vell noe med en. Jeg føler meg heldig som har kommet så langt med angsten, selv om 2 år føles lenge, så er det ikke lenge i forhold til veldig mange andre som sliter med det. Jeg er på ingen måte helt kvitt det, men jeg føler meg mye bedre og har angsten under kontroll. Noe som føles veldig bra!
Så selv hvor langt nede du er så er det på ingen måte over. Det blir bedre - jeg lover <3 


Håper dere har hatt en fin sommer så langt fine leserne mine <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #søndag #håp #sommer #ferie

 

Redd for å feile

Jeg kan ikke si annet en at livet er ganske bra om dagen. Jeg tror jeg trygt kan si at så lite angst som jeg har hatt den siste måneden har jeg ikke hatt siden oktober 2015.



Men med mindre angst øker forventningene til meg selv, og ikke minst forventingene jeg tror andre har til meg. Derfor blir det skummelt å si at jeg har lite angst nå. Da tenker jeg at folk forventer at jeg er klar for alt. At det bare er å kaste seg rundt og starte livet igjen, nå som "ingenting" hindrer meg. Men sannheten er at jeg er redd. Redd for å ikke klare og oppfylle de forventningene som ventes av meg. Redd for å feile igjen. Redd for å tryne med ansiktet først ned i grusen. Det kan ikke skje. Jeg orker ikke en runde til nå. Det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere det. Jeg kan jo ikke skjerme meg selv helt fordi jeg er redd for å feile. Og jeg er min verste fiende, det vet jeg. Jeg vet at de tankene jeg har om at "alle" forventer mye mere av meg nå er noe jeg bare lager inni hodet mitt. Men de tankene er så store at de henger over meg uansett. Samme hva folk mener og sier om det så går det ikke inn. Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte å snu tankene over til noe annet, men den følelsen og tanken er noe som sitter igjen fra skolen. Og det sitter dypt. Så det er vanskelig å ikke tenke det. Men jeg prøver så godt jeg kan å tenke i andre baner. At folk bare vil meg vell, og at ingen forventer mere av meg enn mine egne forventninger til meg selv uansett - for mine egne forventinger er mere enn høye nok. Men når det er sagt så er jeg blitt flinkere til å ikke stille alt for høye krav til meg selv. Vi må slutte å være så strenge med oss selv! 



Jeg er jo ikke helt frisk igjen, jeg har igjen litt før jeg kan "friskmelde" meg. Men jeg er på veldig god vei, og det er deilig å kjenne på. Jeg vet jo aldri hva morgendagen eller neste uke bringer. Den tilbakevendende depresjonen kan jeg ikke forutse. Den kommer når den vil komme. Spesielt visst jeg har anstrengt meg for mye over lengre tid. Og med depresjonen kommer angsten sterkere tilbake også. Men jeg skal ikke tenke på det nå, nå skal jeg bare nyte at jeg føler meg ganske bra om dagen :-) 


Ha en fin kveld <3 



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #add #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #redd #åpenhet #ærlig #livet #tirsdag #sommer #ferie

All good!

Nå er det alt for lenge siden jeg har blogget. Det er vell rett og slett fordi jeg har vært mye på farten i det siste. Jeg var hjemme i noen dager etter hytteturen før jeg reiste bort igjen. Nå er jeg i Oslo. Har vært her en stund nå. Har tatt en liten ferie borte fra hjemme. Det er veldig deilig å være borte litt. Jeg har jo nesten ikke vært borte fra Otta det siste halvannet året. Så den følelsen av å faktisk kunne være borte litt uten å bruke opp alt jeg har av energi er fantastisk. Jeg veit ikke om jeg tørr å skrive det, for det er skummelt å si det høyt -  men nå er angsten snill med meg. Og det føles så bra! Den titter innom nå og da, men det er greit, og det skulle bare mangle. Den blir jo ikke bare plutselig helt borte.





For bare en liten stund siden føltes alt helt håpløst, og nå ser jeg lyst på det igjen. Berg- og dalbane det her altså. Men jeg henger med så lenge det blir bra til slutt - og det blir det jo :-) Så kort fortalt går ting ganske bra nå. Og jeg håper det fortsetter sånn en stund. Etter så lang tid er det deilig å se at det er fremgang og jeg begynner å bli meg selv igjen :-) Hurra!
Jeg lover at jeg skal prøve å oppdatere bloggen oftere fremover. Har bare tatt en liten ferie. Men nå er jeg tilbake!


Håper dere alle har en finfin sommer! <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #sommer #ferie #oslo

"Dette er livet!"

Da har jeg kommet hjem igjen fra hyttetur - kom hjem i går. Den turen gjorde godt i kropp og sjel. Tiden fløy av gårde - føler at helga var over på ett blunk. Men herregud som jeg har kosa meg. Å være på hyttetur med Anita frister helt klart til gjentagelse. Vi har ledd så mye at jeg seriøst er støl i magen. Støl i beina også da etter fjellturene. Sitat av meg selv når vi satt på en fjelltopp på fredag "dette er livet!". Anita trodde knapt på meg når jeg sa det, haha. Det er nok ingen hemmelighet for de som kjenner meg at jeg ikke er noen fjellgeit ;-) Kan vell være såpass ærlig å si at jeg aldri har vært spesielt begeistret for å gå i fjellet. Men når vi satt der og det ikke var ett menneske å se, ingen som forventet noe eller tanker som var stressende - det var da jeg skjønte at jeg trengte denne turen. Den har gjort meg veldig godt :-) Så tusen takk for turen, Anita! <3





Nå er jeg hjemme igjen for å slappe av litt og vaske noen klær, for så å pakke bagen igjen før jeg drar bort igjen i noen dager på fredag. Nå er det bare 1 måned til Miami-turen. Så resten av tiden frem til det skal jeg bruke til å forberede meg og sørge for at jeg er så klar som jeg kan bli når det er tid for avreise.

Jeg har jo forresten fått en ny nevø. Han kom for litt over en uke siden. Og han er så klart verdens skjønneste - akkurat som alle de andre tantebarna mine <3



Å bli tante er noe av det største, om ikke det største, jeg har opplevd. De gir meg så mye, og jeg er ganske sikker på at den siste tiden hadde vært enda tyngre om jeg ikke hadde hatt de rundt meg. Ikke minst så ser jeg på det som noe positivt at de har noen i nær familie som går igjennom noe sånt. Selv om de er små nå, og det er nok bare hun eldste som skjønner litt av hva som foregår med meg. De har jo så klart aldri sett at jeg har hatt ett angstanfall, men de vet at jeg er redd for ting som jeg egentlig ikke trenger å være redd for. Jeg tenker at det bare er bra at de hører litt om det og at de kan spørre visst de lurer. For det er jo faktisk ganske vanlig. Når de blir eldre og kanskje venner eller andre mennesker rundt de går igjennom noe sånt så vet de litt hva det går ut på og kan da vise respekt og forståelse. Så noe positivt er det jo med det her da :-) Og visst de noen gang skal komme i samme situasjon som meg så vet de at jeg har gått igjennom det samme, og at man ikke er uvanlig selv om man blir rammet av angst eller depresjon. Sånn, det var vell det jeg hadde på hjertet i dag ;-)


Håper dere alle har en fin sommer <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #mandag #sommer #familie #ferie

Fjellet, baby!

Nå er vi på plass på hytta i Ringebufjellet som jeg har vært så heldig å få låne av en leser i noen dager. Vi kom i går først på dagen. Dagen i går gikk med til mest avslapping og kos. Men i dag har vi vært ute og gått tur. Det har vært helt nydelig vær i dag. Kunne ikke vært heldigere! Så vi har storkosa oss i fjellet.








Verdens beste turkamerat, Anita <3 

Det er så fint her. Det ble en passe lang tur i dag. Men for to som ikke eier retningsans eller liker å følge stiene så er det jo egentlig utrolig at vi er tilbake på hytta allerede, haha. Vi var heldige i dag, men hva morgendagens tur bringer er enda uvisst. Men satser på at det blir en like fin tur da :-) Det er utrolig deilig å komme seg bort litt. Vi koser oss i hverandres selskap, TV'en har vi ikke sett på ett sekund enda. Og noe sier meg at den kommer ikke til å bli særlig brukt heller. Nå har vi akkurat spist litt og slapper av med en øl. Og nå skal jeg fortsette å nyte hytteturen. Jeg kjenner at jeg er sånn god-sliten, om det gir mening ;-)


Håper dere alle får en fin helg!<3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #fredag #natur #sommer
 

Feriemodus

Det har vært ganske stille fra meg den siste tiden. Jeg er i feriemodus. Det er ikke så mye som har skjedd i det siste. Jeg har egentlig bare slappet av. Man skulle jo kanskje tro at jeg var over alle hauger og utnyttet at angsten er så mild som den er nå. Men jeg prøver å ta det rolig. Jeg skal prøve å holde det stabilt så lenge som mulig. Det er ikke sånn at jeg stenger meg inne fordi jeg er redd jeg skal få tilbakefall, men jeg synes faktisk det er deilig å bare kunne slappe av og nyte at jeg har det ganske OK. For det er lenge siden jeg har vært så rolig som jeg er nå. Neste uke skal jeg på hyttetur med ei venninne. Det var en leser av bloggen min som var så utrolig snill og ville låne bort hytta si til meg i noen dager. Og det kunne jeg ikke takke nei til. For er det noe jeg trenger så er det og komme meg litt bort innimellom. Så det blir en liten miniferie på fjellet. Også tenker jeg å ta en Lillehammertur uka etter. Ellers så er fokuset på Miamituren i august. Både jeg og søstra mi er tydelig spente på den turen. Jeg drømmer om den, og Maia får ikke sove fordi hu tenker på turen - haha. Så håper tiden går fort til vi kommer oss av gårde ;-) Som sagt så var ikke denne turen noe jeg bestilte selv, jeg vant den i ei konkurranse. Hadde det ikke vært for at jeg vant den hadde jeg nok aldri vurdert en utenlandsferie i sommer. Men jeg tar det som en utfordring. Jeg kommer til å sitte igjen med både gode minner og mestringsfølelse når jeg kommer hjem fra den turen. Så jeg får bare bite tenna sammen om det blir tøft.  Det er nok verdt det! :-) 


Foto: Erik Berg-Johansen


Foto: Erik Berg-Johansen

I dag skal jeg nok bare være hjemme for det meste. Jeg har vært på samtale i dag. Og nå må jeg kaste meg på noe husarbeid. Det ryktes at tante og søskebarna mine kommer i kveld. Så da drar jeg nok opp til mamma og pappa og møter de i kveld :-D Det blir koselig! 



Håper dere alle har en fin dag <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #sommer

Formen er fortsatt bra

Formen er fortsatt fin. Men i dag er jeg litt sliten etter at det har vært ganske hektisk på fredag og i går. Så i dag skal jeg bare ta det helt med ro og slappe av. På fredag var jeg på samtale, også var jeg med en fotograf som lurte på om han kunne ta noen bilder av meg på fredag. Det ble fine bilder - mulig dere får se noen av de etterhvert :-) Det var jo nattåpent på Otta på fredag. Så jeg var vell på Otta til nærmere 23.30. Fikk møtt noen venninner også, så det var veldig koselig.

Jeg hadde bittelitt tegn til angst på fredag, men det var ikke ille altså. Så det gikk greit! Jeg prøver så godt jeg kan å ikke "ta helt av" selv om jeg føler meg bra. For da er jeg redd det blir for mye også ender det opp med at jeg blir dårlig igjen. Og nå er egentlig fokuset å holde meg bra til jeg skal til Miami. Det er fortsatt 6 uker til vi drar, så jeg skal prøve å holde det i sjakk frem til da. I dag har jeg en dag hvor jeg bare skal koble helt av og ikke gjøre noe som trigger angsten for mye :-)

I går ble ene niesa mi 5 år! Så jeg var der på bursdag - det var veldig koselig. Jeg elsker når hele familien samles til lag <3 Vi kosa oss med fint vær og kaker. Etter bursdagen tok jeg og søstra mi med oss bursdagsbarnet ut for å spise pizza og leke oss i stasjonsparken og på barneskolen. Veldig koselig dag sammen med familien. 




Håper dere alle har hatt en fin helg så langt <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #søndag #sommer

Forandringer er skummelt

Bare titter innom for å gi ett lite livstegn. Har ikke så mye å melde i dag - annet enn at jeg er overlykkelig over at det faktisk er sol og fint vær ;-)



Jeg var jo på Kristin spelet på tirsdag, og det gikk over all forventning. Ikke ett lite tegn til angst en gang. Det er nesten sånn at jeg ikke helt skjønner hva som skjer selv. Det er så uvant. Det er akkurat som at det er noe som mangler liksom. Jeg har jo vært vandt til å gå rundt med angst døgnet rundt. Ikke med panikkangst, men at jeg kjenner på symptomer som munntørrhet, svimmel, svettetokter, hjertebank osv. Så nå når jeg er ute på noe og det ikke er konstant lengre er det veldig uvant. Det er noe jeg på en måte må venne meg til igjen. Jeg savner ikke angsten når den er borte altså - langt i fra. Men den har jo vært med meg hver dag siden november 2015. Så det er litt nytt for meg. Og det er litt skummelt samtidig som det er veldig godt. Jeg vet ikke hvorfor det er skummelt, men det er vell noe med at nå har jeg gått i en boble så lenge. Og nå skal jeg bryte litt ut av den bobla. Det er forandringer, og forandringer synes jeg er skummelt. Aldri vært spesielt glad i forandringer. Men dette her er jo gode forandringer da. Så misforstå meg rett. Det er ikke det at jeg vil ha angst, men nå er det liksom noe nytt som skjer. Jeg har gått så lenge i denne bobla. MEN, det er utrolig deilig å kjenne at det går fremover. Jeg er så glad for det! Nedturer vil nok komme igjen, men det skal jeg ikke tenke på nå. Nå er det ikke lenge siden jeg kom ut av en dårlig periode, så jeg satser på at det er en stund til evt neste nedtur :-) Og når den kommer så skal jeg huske på hvilken fremgang jeg har hatt hittil! 




Håper dere alle har nytt finværet i dag og at dere får en fin kveld <3

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #outfit #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #sommer

Nå går det rette veien.

Da har jeg landet etter barnedåpen på søndag. Det var stor stas å få lov til å være fadder til Emma. Jeg var ganske spent på hvordan det skulle gå i kirka (med meg selv altså - dåpsbarnet er jo eksemplarisk;-) ), da jeg har problemer med å være med på sånne ting hvor jeg føler at jeg ikke kan gå i fra uten at det blir lagt merke til eller jeg rett og slett ikke kan komme meg ut. Det er noe av det tøffeste jeg kan utsette meg for. Men jeg hadde en god følelse før søndagen da jeg ikke hadde noen ekkel følelse før dåpen - jeg var rolig og sikker på at det skulle gå bra. Hvorfor jeg plutselig var så rolig nå aner jeg ikke. Det er ikke likt meg. Jeg pleier som regel å gå og gruve meg og være spent i flere dager før jeg skal på noe sånt. Så jeg må jo si at det er en veldig stor forandring og ett godt tegn. Ting går fremover, og jeg er så glad og stolt av meg selv. Det er så godt å endelig kunne få vært med på sånne ting igjen, uten at det er et helvete innvendig!



 


Se på hu da! Er det rart jeg er stolt? <3


I dag skal jeg jammen meg skeie ut med å dra på Kristin Lavransdatterspelet også. Eldste niesa mi er med som skuespiller i år, og hun ga meg en gratis billett så jeg føler at jeg må dra dit for hennes del. Jeg vet det betyr mye for Mina at tante er i publikum - så det får bare briste eller bære. Jeg skal gjøre det for Mina <3 Jeg er sikker på at det blir veldig gøy, og at jeg kommer til å være stolteste tanta bortpå der ;-) Det er jo igjen en situasjon som er veldig krevende for meg. Men da får jeg øvd meg enda mere. Så det er vinn-vinn. Lillesøster Maia skal også være med så vi skal nok kose oss. Sjeldent vi er på noe sånt sammen, så det blir sikkert veldig koselig!



Håper dere alle har en fin tirsdag! <3 



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #tirsdag 

Det er nå livet mitt begynner igjen.

Jeg lever altså! Nå er endelig forkjølelsen bedre. Så nå føler jeg meg i bedre form. Den henger fortsatt litt i - så jeg er livredd for at den skal komme tilbake og ødelegge helga mi. Det hadde vært typisk. I helga skal jeg i barnedåp, så da kan jeg IKKE være syk. Men tror nok det går fint ;-) 



De siste dagene har jeg begynt å drømme litt om fremtiden. Hva jeg vil gjøre og hvor jeg vil bo. Og det er ett friskhetstegn tenker jeg. For noen måneder siden orket jeg ikke å ta stilling til fremtiden en gang - så at jeg nå begynner å tenke på det må være ett bra tegn. Det lille året jeg skulle ha hjemme på Otta for å komme til hektene igjen har blitt til 5 år(!).Det var absolutt ikke sånn jeg hadde planlagt det. Jeg føler egentlig at livet mitt har stått litt på pause de siste årene. Og nå er det snart på tide at jeg begynner å ta det tilbake litt etter litt. Jeg har virkelig fått kjent at jeg lever de siste åra, men ikke på den positive måten. Jeg kjenner at jeg begynner å bli klar for å leve igjen. Begynne å skape min egen fremtid - få meg utdannelse, forhåpentligvis kjøpe min egen leilighet og ikke minst finne drømmemannen da ;-) Det blir nok en stund til det er i boks, men man må jo bare begynne. Så jeg begynner med utdannelse til høsten. Krysser fingrene for at det går bra. Også får man bare ta resten litt etter litt. Det er i hvert fall viktig å ha en plan og mål for fremtiden. Det er NÅ livet mitt begynner igjen. Jeg har igjen en god del med angsten og depresjonen, men jeg har også kommet så langt i prosessen at det ikke virker så håpløst og uoppnåelig lengre. Så jeg møter fremtiden med åpne armer og jeg gleder meg til å se hva den bringer :-)


Ha en fin kveld <3 

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #fremtiden

Bursdag og mimring

I går hadde jeg bursdag. Da ble jeg hele 28 år - hjelpes! Tiden går alt for fort. Selv om det siste halvannet året har vært sykt tøft så har til og med det gått fort. Det virker som at desto eldre man blir desto fortere går tiden. Det er skummelt det! Det er bare å henge i for å si det sånn ;-) Jeg har lett etter bilder av meg fra 10 år siden, men har ikke funnet noen. Men fant noen fra noen dager før jeg fylte 20 år, altså 8 år siden.  


Så her er ett av de.

Den tiden der er noe jeg ser tilbake på som den morsomste og beste perioden i mitt liv. Jeg bodde på Lillehammer, og jeg var høyt og lavt hele tiden. Det var alltid noe som skjedde. Jeg jobbet på Statoil. Og der møtte jeg Maja som har blitt en av mine beste venner. Det er så mange jeg møtte på den tiden som jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med. Det var mye mindre bekymringer, jeg hadde en innstilling om at alt ordnet seg - og det gjorde det jo. Det der var før jeg visste hva en ordentlig depresjon var og ikke minst hva angst var. Det var også før jeg visste at jeg hadde ADHD. Jeg hadde det så bra på den tiden! Jeg savner det. Men jeg må vell bare innse at den tiden er forbi - men det betyr ikke at jeg ikke skal få det like bra igjen noen gang :-)
MEN, nok mimring for i dag. Det er nok morsommere for meg å mimre for meg selv enn for dere ;-) 

Mesteparten av helga har jeg brukt i senga. Forkjølelsen kom til meg også gitt. Det er mange som er forkjøla om dagen, jeg trodde jeg slapp unna - men den gang ei. I går følte jeg meg heldigvis litt bedre så jeg kom meg ut av senga og fikk vært med familien min litt på bursdagen min :-) Jeg følte ikke at jeg kunne ligge inne når jeg hadde bursdag. I natt har jeg stort sett hostet hele natta så det har blitt dårlig med søvn. Så jeg er ikke helt i topp form enda. Nå fokuserer jeg bare på å ta det rolig og bli frisk sånn at jeg er i form til søndag når jeg skal i barnedåp og være fadder til fineste Emma <3 Det blir så stas! 



Nå skal jeg krølle meg inn i dyna igjen og sette på en film.

Dere får ha en fin ettermiddag og kveld <3



Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #mandag #throwback  

Jeg er ikke gal

Det er en ting jeg har tenkt lenge på at jeg ville skrive om - så her kommer det: Selv om man har angst så trenger man ikke å ha opplevd noe traumatisk. Det virker som at det de fleste forbinder med angst er at man har fått det fordi man har opplevd noe forferdelig. Og det er jo ikke så rart, for traumatiske opplevelser kan trigge frem angst. Og det er veldig mange av oss som har angst som dessverre har opplevd traumatiske ting. Men jeg er ikke en av de. Jeg har ALDRI opplevd noe traumatisk. Heldigvis! Det kan ramme hvem som helst, uansett om du aldri har hatt det bedre før så kan det komme å slå deg i fleisen. Du kan aldri være helt sikker på at ikke du kommer til å oppleve angst noen gang. Det finnes ingen garanti for det. 



I starten så følte jeg at jeg ikke hadde "rett" til å ha angst. Jeg hadde i hvert fall ikke rett til å si det til andre. For jeg har aldri opplevd noe traumatisk. Jeg hadde ikke rett til å være redd og lei meg. Det er så mange andre som har hatt det så mye jævligere enn meg. DE har rett til å ha angst og ikke mestre livet, de har rett på timer hos psykolog. Men har jeg det da? Jeg som ikke har opplevd noe traumatisk. Jeg fikk angst når jeg var på backpackertur jorden rundt og hadde det som plommen i egget, "stakkars meg, liksom". 

Men sannheten er at det er akkurat like jævlig for meg å ha angst som alle andre. Angst er like skummelt uansett hva som har gjort at du har fått det. Jeg vet helt ærlig ikke hva som utløste det hos meg. Jeg tror nok at den turen jeg reiste på gjorde at jeg fikk det på det tidspunktet. Men om jeg ikke hadde dratt på den turen så tror jeg at jeg mest sannsynlig hadde fått det på ett senere tidspunkt i livet uansett. Jeg sier ikke at jeg bare har hatt det lett i oppveksten. Jeg har hatt mine utfordringer. Men det er mest på grunn av ADHD'en og depresjoner. Jeg ser på meg selv som ei normal jente. Alltid hatt masse venner, vært glad i nye opplevelser og elsket livet rett og slett. 

Du trenger ikke endre synet ditt på meg selv om jeg sier at jeg har angst - jeg er fortsatt meg. Jeg er ikke svakere enn deg av den grunn, jeg er mye sterkere enn deg som ikke har opplevd angst. Jeg har mange flere erfaringer enn mange andre. Selv om de erfaringene jeg har har vært vonde, og det har vært hardt å stå i det så velger jeg og se på de erfaringene som noe positivt. Jeg vet mye mere enn mange andre om hvordan det er å nå bunnen og være psykisk syk. Det ser jeg på som en styrke. Jeg er overbevist om at det har gjort meg til ett bedre menneske.

Det å være psykisk syk er ikke å være sinnssyk eller gal. Vi kan være helt vanlige mennesker som alle andre. Bare sterkere.
Jeg husker jo selv når jeg var yngre (mye yngre), jeg trodde jo at alle de som slet psykisk var lagt inn ett sted. Og det er jo helt feil! Det må rettes på. For sånn er det virkelig ikke. Men heldigvis så virker det som at skolen snakker mere om psykiske lidelser nå. Jeg kan ikke huske at vi hadde noe om det på skolen. Så det er bra at det blir tatt tak i. For det er viktig å lære om det, vi må ufarliggjøre det litt. Terskelen skal ikke være så høy før man spør om hjelp - det må ikke ha rablet totalt for en før man får seg psykolog eller annen hjelp <3

Det jeg vil få frem med dette er at det kan ramme alle. Og du trenger ikke å ha opplevd noe veldig ille for å få angst eller depresjon. Jeg synes det er viktig å få frem. Spesielt blant de yngre. For mange av de tror mest sannsynlig at man må ha hatt det helt jævlig for å få angst - for det er stort sett de historiene de får høre om. Og kanskje er det noen som meg som føler at de ikke "fortjener" å ha det fordi de ikke har opplevd noe traumatisk nok. Sannheten er at alle vi som er rammet av angst fortjener like mye hjelp og støtte uansett hva vi har opplevd og ikke opplevd. Håper dette kan hjelpe noen der ute <3


Takk for at du leser. Lik og del gjerne <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #fordommer  

Alenetid

Da er jeg hjemme igjen fra Lillehammer. Litt blanda følelser angående det. Kjedelig å komme hjem til Otta, men samtidig veldig godt å komme hjem til egen seng og leilighet. Nå har jeg jo vært sammen med andre siden fredag, så jeg kjenner at det er deilig å få litt tid for seg selv nå. Jeg skal legge meg tidlig i kveld, sove lenge i morgen, spise sen frokost og bare kose meg i mitt eget selskap. Misforstå meg rett - jeg er veldig glad i å være rundt andre mennesker, men noen ganger synes jeg det er veldig godt og bare være alene også. Jeg trives godt når jeg er alene. Det var en stund jeg ikke klarte å kose meg og slappe av alene - det måtte alltid skje noe. Men de siste årene har jeg lært meg å sette pris på å være alene. Man kan ikke være sammen med noen hele tiden. Det er viktig å få pustet ut litt også. Og jeg fungerer helt ærlig best når jeg er alene og får lagt opp dagen min selv. Da er det lettere for meg å holde rutinene. Nå har jeg ikke hatt noen rutiner siden fredag, og jeg merker det for å si det sånn. Dere vet jo at jeg er helt avhengig av rutiner (har skrevet ett innlegg om det her). Alt blir liksom feil når jeg ikke følger rutinene mine, men samtidig så er det deilig å slippe de litt også. Bare ta ting som det kommer. Men det fungerer ikke over lengre tid. 

Men alt i alt så har det gått veldig bra på Lillehammer. Jeg sitter igjen med mestringsfølelse og masse gode nye minner. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt har flere gode venner på Lillehammer - selv om jeg ikke har bodd der på 5-6 år. Vennene mine er gull verdt. Og det håper jeg at dere veit ;-) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a6 preset
Før jeg dro hjem i dag var jeg i byen med Maria. Lunsj på Nikkers og rusling i byen når det er finvær er ikke feil. Satser på flere sånne dager i sommer :-)



Håper dere alle har en fin onsdag <3 Jeg setter veldig stor pris på dere leserne mine :-)


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #lillehammer 

Godt å komme seg bort

Jeg er fortsatt på Lillehammer. Skulle egentlig dra igjen i dag, men fant ut at jeg ville være litt lengre. Og det er det jo ikke noe i veien for når formen er bra. Helgen var vellykket. Veldig kjedelig når søndagen kom og helgen allerede var over. Så da var det jo bra at jeg kunne være noen dager til :-) Nå er jeg hos ei venninne og barna hennes. Jeg har vært hos de siden i går. I dag har jeg vært på Strandtorget en tur når de var på jobb, skole og barnehage. Når de kom hjem så spiste vi middag og dro til byen for å dra på stolpejakt i byen, også ble det jammen meg en is også ;-)


Theo på 8 år måtte være fotograf. Synes han mestret oppgaven bra jeg ;-)





Det er utrolig godt å komme seg litt bort fra hjemme. Det blir liksom mye det samme opp igjen når jeg er hjemme. Så litt forandring er deilig. Og her får jeg jo eksponert meg på litt nye ting og ikke bare de samme gamle tingene. Ikke minst har jeg godt av å komme litt bort fra det trygge hjemme. Også er det jo veldig koselig å møte vennene mine her. Jeg savner Lillehammer veldig mye om dagen merker jeg. Så når tiden er inne håper jeg at jeg kan flytte hit igjen. Men akkurat nå fokuserer jeg på å bli frisk før jeg flytter noe sted. Så jeg får klare meg med noen besøk hit i ny og ne så lenge :-) 


Håper dere alle har en fin tirsdagskveld <3 

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #blogg #lillehammer

Endelig!

Da er jeg endelig på plass på Lillehammer, eller Fåberg rettere sagt. Utrolig godt og være fremme. Jeg hadde ett stopp på Ringebu hos ei venninne som akkurat har fått baby, før jeg fortsatte turen til Lillehammer. Veldig koselig å være på barselbesøk. Hun var så klart helt nydelig <3 



Det gikk helt greit å kjøre bil. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå da jeg ikke har kjørt lengre strekker alene på veldig lenge. Og bilkjøring er egentlig en trigger for angsten da det var der jeg fikk min første panikkangst, men det er noe jeg har jobbet med så det går greit nå. Jeg hadde øyeblikk hvor jeg virkelig måtte fokusere for å ikke la angsten ta over. Men alt i alt så gikk det bra. Ingen angstanfall i dag. 

Nå er jeg på plass hos ei venninne som jeg skal sove hos i helga. Hun har også en helt nydelig baby, som jeg er så heldig å være fadder til - så det blir mye babykos på meg i helga ;-) I morgen er planen at jeg skal til byen og møte ei venninne på dagen, og i morgen kveld skal vi ut en tur. Gleder meg veldig. Måtte denne helgen være angstfri og bra sier jeg bare! Krysser fingrene for det. En ting er i hvert fall sikkert - jeg skal kose meg uansett :-)




Håper dere alle har en fin fredagskveld og får en fin helg <3 


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #helg #hverdag #baby #åpenhet #ærlig #livet

Opptur?

Nå er jeg hos lillesøster Maia. Niesa mi inviterte meg på taco i dag, og jeg takker jo aldri nei til taco og godt selskap ;-) Nå er niesa i seng og jeg og Maia skal ha litt kvalitetstid og spille Playstation.



I dag har jeg vært på samtale. Der kom vi vell frem til at jeg antageligvis er på de to skrittene fremover nå. Altså at jeg er ute av depresjonen og i bedre form. Jeg synes det er skummelt å si det for sikkert, da jeg ikke tror på det før jeg får se det. Men jeg kjenner selv at jeg er lettere til sinns og at jeg har mere energi. Så jeg bare krysser fingrene for at det faktisk er en opptur som er på tur :-) Den store testen blir vell i helga når jeg skal til Lillehammer. Da får jeg virkelig prøvd ut formen. Jeg skal selvsagt prøve å ikke bruke opp all energien der, men jeg håper jo at det kanskje gir meg litt energi også. Jeg har ikke hatt Lillehammer-helg siden før påske. Så det er på tide og jeg gleder meg stort! 


Ha en fortsatt fin kveld <3 

Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #psyk #helse #mentalhelse #helse #åpenhet #depresjon #livet #hverdagen #blogg #onsdag #familie #opptur

Flyskrekk og angst

Jeg merker at jeg har en del tanker om Miami-turen som jeg vant for en stund siden. 16 august drar jeg og lillesøstra mi til Miami i 10 dager. Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal komme meg igjennom 10-11 timer med fly når jeg har både flyskrekk og angst. Også håper jeg at jeg er i bra form når vi er der - at inntrykkene ikke slår meg helt ut. For dette er antagelig eneste og siste turen jeg og Maia får sammen bare vi to på mange år. Og USA kommer vi neppe til å dra til sammen igjen. Så jeg vil så veldig at denne turen skal gå problemfritt. Jeg vil ikke at jeg skal sitte igjen med minner av panikkangst og depresjoner fra turen. Det hadde vært veldig trist. Og ikke minst utrolig kjedelig for Maia.

At vi skal få oppleve noe sånt sammen er noe vi har drømt om lenge. Jeg er veldig takknemlig for at jeg vant denne turen, men det var jo på ett litt dårlig tidspunkt. Samtidig så kunne det ikke vært noe bedre tidspunkt å vinne en så stor premie på heller. Nå er det fortsatt over 2 måneder til, men de månedene kommer til å gå fort. Plutselig så sitter vi på Gardermoen og er klare for avreise. Tanken på å sitte på ett fly gjør meg urolig og jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg skal klare det. Men det jeg får igjen for å pine meg igjennom den flyreisa er jo så absolutt verdt det. Det er jeg helt sikker på! Det kommer til å bli ett minne for livet. Vi skal så klart filme masse og ta mange bilder sånn at dere får fulgt med, og sånn at vi har mye å se tilbake på når vi kommer hjem. Jeg tror det blir bra jeg. Bare jeg overlever flyreisa, og det er jo noe jeg så klart gjør ;-) 

beautiful historic buildings in Miami in the Art deco district
Licensed from: Jorg Hackemann / yayimages.com


I helga har jeg bare vært rolig og samlet energi. Jeg har brukt mye av helga sammen med familien. Veldig koselig. Denne uken skal jeg på ett par samtaler også skal jeg prøve å ikke bruke opp for mye energi før helga kommer. For da skal jeg til Lillehammer - jeg gleder meg veldig! Det skal bli så koselig å se vennene mine igjen <3 Og ikke minst få fokuset over på noe annet enn angst. Og føle at jeg er Malin igjen. Så jeg har troen på at denne uken bli bra :-) 





Haha, niesa mi er så søt<3 


Håper dere alle har en fin andre pinsedag <3 


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #psyk #helse #mentalhelse #helse #åpenhet #depresjon #livet #hverdagen #blogg #mandag #pinse #familie #reise #kilroy #miami

Jeg og angsten på tur

I dag når jeg våknet så fikk jeg for meg at jeg skulle komme meg ut og gå en tur. Og det var jo perfekt tur-vær. Litt sol, men ikke for varmt. Og når jeg har bestemt meg for noe så kan jeg ikke backe ut. Så da ble det tur da. Jeg har jo ikke vært i spesielt mye fysisk aktivitet de siste ukene da jeg har vært så sliten. Og det kjente jeg da kan man si. Haha. Jeg er glad for at jeg gikk alene for det gikk ikke veldig fort oppover der. Men nå var det ikke meningen at det skulle være noen hard treningsøkt heller da. Skulle bare gå en tur for å klarne hodet litt og kjenne at kroppen fungerer. Det var utrolig deilig å gå i skogen helt alene. Eller ikke helt alene da. Angsten hang med den også. Men jeg fikk ristet den av meg etterhvert når jeg gikk oppover i skogen.





Trening er en trigger for angsten. Eller det vil si at når jeg blir sliten og hjertet begynner å banke hardere så er det veldig lett at angsten også kommer. For mange av de symptomene jeg får når jeg er sliten av trening ligner på de jeg har når jeg har angstanfall. Men jeg merker at jeg er litt tryggere nå, på hva som er angst og ikke angst. Og det er jo helt normalt at man får økt puls, hjertebank og kan bli litt svimmel og kvalm når man trener. Men det er bare at det minner så mye om angst, og da ender det av og til opp med at jeg også får ett angstanfall.

Det tok ikke lang tid før jeg måtte sette meg ned å få ned pulsen da jeg kjente at angsten begynte å bygge seg opp og jeg egentlig bare ville springe ned igjen og ut av skogen. Men det gjorde jeg da altså ikke. Jeg tok en liten pause, også fortsatte jeg. Og desto lenger jeg gikk desto mindre ble angsten. Og den mestringsfølelsen du får når du slår angsten er ubeskrivelig. Da følte jeg at jeg egentlig ikke trengte å gå så mye lengre. Så lenge jeg hadde klart å riste av meg angsten og ikke ga meg på grunn av den så var jeg fornøyd. Det ble ikke noen veldig lang tur i dag. Men jeg er fornøyd. Her er det babysteps som gjelder. 


Jeg overlevde ;-) 



Håper dere alle har en fin lørdag <3


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.





#angst #adhd #psyk #helse #mentalhelse #helse #tur #åpenhet #depresjon #livet #hverdagen #blogg #lørdag #helg

Trenger å leve litt igjen

God fredag!
Det er veldig gøy å se at det forrige innlegget har blitt lest av så mange. Det betyr mye for meg å se at det når ut til så mange og at dere leser det jeg skriver :-)



Nå er det helg og jeg har tenkt å ta det heeelt med ro. Jeg har ingen planer, og jeg kjenner at det passer meg perfekt denne helgen. Formen er fortsatt ikke helt på topp, og jeg er inne i en litt tyngre periode. Men jeg holder meg positiv. Siden jeg hadde en ganske lang god periode rundt påsketider håper jeg på at den neste gode perioden varer enda lengre. Og den dårlige kortere en sist. Men det får tiden vise. Man vet jo aldri hvor lenge disse tyngre tidene varer. Men nå kjenner jeg at det er på tide at den snart går bort. Jeg er lei. Jeg vil leve litt igjen. Men det kommer, jeg må nesten bare bruke tiden til hjelp og tenke positivt. Jeg har planer om å dra til Lillehammer neste helg og være der i noen dager for å besøke vennene mine der. Selv om jeg ikke er helt i form så tenker jeg kanskje at jeg kan prøve alikevell. Kanskje det hjelper å komme seg bort. Hvem vet. Jeg vet i hvert fall at jeg er lei av å være hjemme å ikke gjøre noen ting. Jeg trenger å komme meg bort litt snart. Og det beste jeg vet er jo å være med vennene mine og være sosial - så sant angsten holder seg i sjakk da. Så jeg gir det en sjanse.



Jeg håper dere alle har en fin fredag og at dere får en fin helg <3



Lik meg gjerne på FB. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #psyk #helse #mentalhelse #helse #åpenhet #depresjon #livet #hverdagen #blogg #fredag #helg

Ikke døm!

I går så jeg på God morgen Norge. Og der var det ei jente som heter Lisa Rørvik, som også er blogger. Hun er 22 år og har vært langtidssykemeldt i 3 år pga psykiske lidelser. Hun var der for å snakke om fordommene man møter når man er sykemeldt og psykisk syk (artikkel på TV2 her). Og jeg kjente meg veldig igjen. Det at folk nesten forventer at man skal være sengeliggende og bare være hjemme når man er sykemeldt. At man i hvertfall ikke skal være sosial og ha det gøy. Jeg har aldri opplevd at noen har kommentert noe på det til meg selv. Men jeg skal innrømme at jeg kjenner veldig på det. Og spesielt etter at jeg opprettet bloggen og har vært i lokalavisa. Jeg føler at nå vet alle at jeg er syk og sykemeldt. Og det forventes at jeg skal ligge hjemme med angst. 

Om jeg har en god dag og har orket å sminket meg for å se bra ut så føler jeg nesten at det er feil. Jeg føler at folk tenker "du ser da ikke syk ut" og "hvordan klarer du å gjøre det her når du ikke klarer å jobbe". Det er veldig vanskelig, for det er jo det som er med de fleste psykiske lidelser, at det er usynlig. I starten når jeg var på mitt verste så kunne man kanskje se det at jeg ikke var helt frisk. Da jeg rett og slett så veldig sliten og nesten litt ustelt ut. Da jeg ikke orket tanken på å ordne meg. Men heldigvis så har jeg kommet dit at jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut igjen. Og det hjelper faktisk å bruke litt ekstra tid på badet om morgenen. Jeg føler meg mye bedre når jeg har ordnet meg -  det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Jeg liker å se bra ut - det er vel ingen hemmelighet det. Og jeg går ikke og ser ned når jeg er ute blant folk for å unngå øyekontakt med andre sånn som folk kanskje forventer. Jeg sier hei til kjentsfolk og jeg fremstår som blid og imøtekommende - for det er jo det jeg er. Hva har jeg å vinne på å ikke møte blikket til folk og være blid? Skal jeg liksom bare gå og se ned og ikke snakke med noen fordi jeg er syk? Det er jo nesten det som forventes. Og jeg skjønner det på en måte at folk tenker sånn. Men det handler om uvitenhet. Det handler om at folk kun har ett syn på de som er psykisk syke. Selv om man er psykisk syk så er alle vi som lider av det forskjellige mennesker. Vi er alle rammet av det i forskjellig grad. Og alle takler det på hver sin måte. Det finnes ikke bare én psykisk sykdom. 

Jeg har jo dager hvor jeg ikke drar på butikken før rett før stengetid og har på meg skylapper når jeg stresser igjennom butikken. Men det er jo ikke det dere ser. Dere ser meg jo når jeg har gode dager, eller har overskudd til å dra på butikken og møte blikkene til alle dere. Dere ser meg når jeg er ute med venner og ler og koser meg. Men er det feil da? Uten de gode dagene så hadde jeg aldri kommet meg igjennom det her. Vi trenger gode dager for å bli friske. Jeg bruker de gode dagene og opplevelsene som motivasjon når jeg har dårlige dager. Og spør du meg så burde du være glad neste gang du ser noen som du vet sliter psykisk være ute å kose seg med gode venner eller bare er på butikken en tur. For det er viktige øyeblikk for oss. Det er ofte de som får oss igjennom disse periodene. Og ikke minst er det en viktig del for å bli frisk. Jeg blir i alle fall ikke frisk av å ligge hjemme dag ut og dag inn.



Jeg er glad for at jeg har valgt å begynne å blogge. Jeg håper at den kan bidra til litt mere forståelse av hva det innebærer å ha angst og depresjoner. At det er både nedturer og oppturer. Alt er ikke helt svart. Men det er viktig å nevne at dette er bare mine egne erfaringer og tanker. Hvordan andre opplever å ha angst og depresjoner kan være helt forskjellig fra hvordan jeg opplever det. Men mye av det samme går igjen hos alle som sliter med det. Så jeg håper at det kan hjelpe noen der ute til å forstå litt mere hva det går ut på.



Ha en fin onsdag <3


Lik meg gjerne på FB. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #fordommer #sykemeldt #psyk #helse #mentalhelse #åpenhet #depresjon #livet #hverdagen #blogg 

Vidåpne tårekanaler

Jeg ble værende i senga resten av kvelden i går. Mamma var så snill og handlet for meg, også kom hun med roser OG tok oppvasken - verdens beste mamma der altså!♥ Familien er gull verdt i tøffe tider. Ellers også såklart, men jeg er veldig glad for at jeg har bodd i nærheten av de sånn som ting har vært den siste tiden. Jeg hadde ikke vært så sterk og kommet så langt visst det ikke hadde vært for støtten fra familien min :-) 



I dag tidlig kjente jeg at tanken på å komme seg opp og i dusjen var overkommelig. Også lagde jeg en avtale med meg selv at om jeg kom meg ut i dag så skulle jeg få kjøpe meg noen nye klær ;-) Det funka det! Jeg kom meg i hvertfall ut en liten tur. Det gikk bra - sett bort i fra en god del svettetokter. Men jeg sier meg fornøyd med det. Så da ble det en ny sommertopp på meg. Også har jeg vært en tur hos mamma og storesøstra mi.



Begge disse bildene er fra i dag, grunnen til at jeg legger de ut er vell bare for å vise hvilken berg og dalbane dette er.




Nå er jeg hjemme igjen i senga og kjenner at jeg er veldig sliten. Har fått satt på en vaskemaskin da i det minste ;-) Det får være bra for i dag. Så satser vi på at jeg har enda mere energi i morgen. Humøret er litt sånn opp og ned. Tårekanalene har vært vidåpne i
ettermiddag. Men det er greit. Det er godt å få det ut. Også blir det bedre etterhvert. Det gjør det alltid! Og selv om ting er tøft nå så gir jeg ikke opp altså! Jeg prøver bare å huske hvor langt jeg har kommet og hvor mye jeg har mestret det siste året. Det er faktisk mye fremgang som har skjedd siden november 2015. Det er bare fort gjort å glemme det når man har litt tøffere perioder. Så jeg må bare minne meg selv på det. Og ikke la meg falle tilbake. For det skal jeg ihvertfall ikke!


Ha en fin kveld alle fininger <3


Lik meg gjerne på FB. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #helse #mentalhelse #adhd #depresjon #psyk #psykiskhelse #tirsdag #hverdagen #mai #blogg #livet #åpenhet

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits