Nå skjer det!

Aircondition-forkjølelsen er på tur tilbake, og jeg begynner å komme meg igjen etter den lange reisen og tidsforskjellen. Nå er det bare å gjøre seg klar til første skoledag på tirsdag. Jeg skal ta studiekompetanse på voksenopplæringen. Begynner med historie og samfunnsfag. Det blir spennende å sitte på skolebenken igjen. Helt ærlig så aner jeg ikke hva jeg kan forvente meg. Men jeg håper bare at det går bra :-) Jeg føler meg i alle fall klar.  



Meen, tilbake til Miami-turen. Det gikk over all forventning. Jeg skjønner det ikke selv at det faktisk har gått så bra. Jeg har vært veldig spent, og forberedt meg lenge på denne turen. Men at det skulle gå så bra - har jeg ikke turt å drømt om en gang. Det var noe som skjedde når jeg satte meg på det flyet ned til Miami. Fra jeg satte meg på flyet ned hadde jeg ikke angstanfall før jeg fikk ett når vi satt på flyet hjem igjen. Tenk på det! For meg er det helt uvirkelig. Men jeg tror faktisk at det å være på ett helt nytt sted hvor det ikke er noe som minner meg om angst og ikke noen triggere hjalp veldig. Her hjemme kan jeg jo nesten ikke gå noen sted uten å bli minnet på angsten. Jeg har jo følt på angst de fleste steder hvor jeg oppholder meg her på Otta. Så det å ikke bli minnet på det, og bare kunne være meg selv var veldig godt. Men turen hadde umulig gått så bra visst det ikke hadde vært for lillesøstra mi. Vi er veldig like, og vi var alltid enige om hva vi skulle bruke dagene på. Vi tok det i rolig tempo. Så jeg følte ikke at jeg måtte presse meg selv så alt for mye. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd! 





Men når det er sagt så er det nå jeg merker at jeg har vært på tur. Jeg kunne sikkert ha sovet døgnet rundt nå visst jeg hadde hatt mulighet til det. Jeg er så trøtt og sliten, matlysten er på bånn. Men om det har vært verdt det? - JA!! :-D Jeg er så glad for at jeg fikk dratt på denne turen. For at jeg fikk bevist for meg selv at jeg klarte det. Jeg har kommet en lang vei. Angsten styrer ikke livet mitt lengre. Hadde noen fortalt meg for 1 og 1/2 år siden at jeg i august/september 2017 skulle dra til Miami, begynne på skolen og at angsten skulle være betydelig mye mindre - så hadde jeg ikke trodd på de ett sekund. Jeg trodde helt ærlig at livet mitt var over. At jeg resten av livet skulle sitte hjemme alene med angst. Men så feil kan man ta! Jeg håper at dere unge, og ikke så unge såklart, hvem som helst, som sitter og føler på den håpløsheten jeg følte på når alt var på det verste kan få ett lite håp når dere leser det her. Det er vanskelig å tro på det, det kan ta tid - men det blir bedre så lenge man ikke gir opp! <3 


Håper dere har hatt en fin uke så langt - 1 dag igjen til helg ;-) <3




Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #åpenhet #ærlig #livet #torsdag #skolestart

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Malin

Malin

28, Sel

Jeg er en veldig sosial og glad jente som i den siste tiden har fått hilse på angsten, og alt den bringer med seg. Så det er nok det det kommer til å handle om mest her inne. Men også hverdagslige ting.

Kategorier

Arkiv

hits