N skjer det!

Aircondition-forkjlelsen er p tur tilbake, og jeg begynner komme meg igjen etter den lange reisen og tidsforskjellen. N er det bare gjre seg klar til frste skoledag p tirsdag. Jeg skal ta studiekompetanse p voksenopplringen. Begynner med historie og samfunnsfag. Det blir spennende sitte p skolebenken igjen. Helt rlig s aner jeg ikke hva jeg kan forvente meg. Men jeg hper bare at det gr bra :-) Jeg fler meg i alle fall klar.  



Meen, tilbake til Miami-turen. Det gikk over all forventning. Jeg skjnner det ikke selv at det faktisk har gtt s bra. Jeg har vrt veldig spent, og forberedt meg lenge p denne turen. Men at det skulle g s bra - har jeg ikke turt drmt om en gang. Det var noe som skjedde nr jeg satte meg p det flyet ned til Miami. Fra jeg satte meg p flyet ned hadde jeg ikke angstanfall fr jeg fikk ett nr vi satt p flyet hjem igjen. Tenk p det! For meg er det helt uvirkelig. Men jeg tror faktisk at det vre p ett helt nytt sted hvor det ikke er noe som minner meg om angst og ikke noen triggere hjalp veldig. Her hjemme kan jeg jo nesten ikke g noen sted uten bli minnet p angsten. Jeg har jo flt p angst de fleste steder hvor jeg oppholder meg her p Otta. S det ikke bli minnet p det, og bare kunne vre meg selv var veldig godt. Men turen hadde umulig gtt s bra visst det ikke hadde vrt for lillesstra mi. Vi er veldig like, og vi var alltid enige om hva vi skulle bruke dagene p. Vi tok det i rolig tempo. S jeg flte ikke at jeg mtte presse meg selv s alt for mye. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig fornyd! 





Men nr det er sagt s er det n jeg merker at jeg har vrt p tur. Jeg kunne sikkert ha sovet dgnet rundt n visst jeg hadde hatt mulighet til det. Jeg er s trtt og sliten, matlysten er p bnn. Men om det har vrt verdt det? - JA!! :-D Jeg er s glad for at jeg fikk dratt p denne turen. For at jeg fikk bevist for meg selv at jeg klarte det. Jeg har kommet en lang vei. Angsten styrer ikke livet mitt lengre. Hadde noen fortalt meg for 1 og 1/2 r siden at jeg i august/september 2017 skulle dra til Miami, begynne p skolen og at angsten skulle vre betydelig mye mindre - s hadde jeg ikke trodd p de ett sekund. Jeg trodde helt rlig at livet mitt var over. At jeg resten av livet skulle sitte hjemme alene med angst. Men s feil kan man ta! Jeg hper at dere unge, og ikke s unge sklart, hvem som helst, som sitter og fler p den hplsheten jeg flte p nr alt var p det verste kan f ett lite hp nr dere leser det her. Det er vanskelig tro p det, det kan ta tid - men det blir bedre s lenge man ikke gir opp! <3 


Hper dere har hatt en fin uke s langt - 1 dag igjen til helg ;-) <3




Lik meg gjerne p facebook. Bare trykk <her> og trykk p liker. S fr du med deg nr jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdagen #penhet #rlig #livet #torsdag #skolestart

0

Skriv en ny kommentar