Betaler du barna dine for hver sekser de fr p skolen?

Det er en stund siden jeg s et intervju med ei p TV, hun ga ungene sine penger for hver 6-er de fikk p ungdomsskolen(!). Og i flge datteren hennes var dette ett vanlig fenomen p skolen hennes. Dette gjorde meg veldig forbanna, og jeg har tenkt skrive dette innlegget i ett par uker n. S her kommer det;

For de ungdommene som m "ta til takke med" 2, eller 3 sender dette ut feil signal. De jobber ofte like hardt, om ikke enda hardere for karakterene sine. Jeg har ftt inntrykk av at dette er ganske vanlig n til dags. Jeg kan jo skjnne at man vil rose barna sine, eller gi de en ekstra motivasjon. Men tenk p de andre ungdommene ogs, for dette blir snakket om i klasserommet eller i vennegjengen. Hvordan er det for de som m vre fornyde med en to, tre eller firer? Og det er ikke fordi de ikke gidder, men fordi de rett og slett ikke har de samme forutsetningene til f en sekser. f penger for hver sekser de fr er jo ikke noe vits for dem. For det er uoppnelig. Og ja, s klart kan deres foreldre legge lista lavere. At man fr penger for hver 4-er eller 5-er. Men det er uansett feil. For det er fortsatt like stort fokus p karakterer, og de som ikke fr seksere vil uansett fle seg drligere, for fokuset er jo fortsatt der. Og det fokuset er ikke sunt, ikke bare p skolen men p alle andre ting ogs. Det skaper utrolig mye press, og hye forventninger til seg selv p fotball- eller hndballbanen, i vennegjengen og p generelt alt.

Ros og mestringsflelse er helt klart viktig, men jeg mener at man heller kan rose innsatsen de gjr, og ikke ndvendigvis karakteren som kommer i etterkant. For s lenge man gjr s godt man kan, kan man ikke forvente mere. Det viktigste er at de gjr sitt beste, og er motiverte. Det er ikke motiverende nr man jobber og jobber og man ikke er bra nok fordi man ikke fr hyeste karakter uansett hvor mye man jobber. Alle er forskjellige, og det er ikke alle som er flinke p skolen og tar alt like fort. Selv om kanskje du som mor eller far var utrolig flink p skolen s er det ikke dermed gitt at ogs barna dine er det. Snn er det bare.

 

Stack of books with a red apple and a blackboard with '?' writte
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Og for vre helt rlig s er det ikke verdt det hige etter 6-ere p ungdomsskolen. For hva fr du igjen for det egentlig? Ja, du kommer kanskje inn p det du vil p videregende skole uten problemer, men hei, det kunne du kanskje ha gjort med et snitt p 3,5 ogs. Det samme gjelder forvrig p videregende, jeg ser fordelen med ha gode karakterer, s klart! Hvis man vet at man vil studere medisin eller andre studier som krever hyt karaktersnitt etter VGS, s skjnner jeg jo at man helst vil gjre det s bra som mulig. Da m man ha gode karakterer for komme inn, men s lenge man ikke har planer om det, s er det ikke verdens undergang om man gr ut med ett snitt langt under 6. Det er ikke vanlig g ut med bare femmere og seksere. Du er en like bra person du, selv om du ikke har ftt de hyeste karakterene. Til syvende og sist s kommer ikke disse karakterene til spille noen rolle for deg nr du blir voksen. Da kan du se tilbake p det og lure p hva i alle dager du stresset s mye for. Var det verdt ha s store forventinger til seg selv i ungdomstiden? Var det verdt nesten n bunnen fordi man var s opptatt av f best mulig resultat? Var det virkelig snn at en karakter var viktigere enn din egen helse? Var det verdt det de dagene fr en prve eller tentamen, hvor du var s stressa at du ikke klarte sove og spise fordi du s inderlig ville ha en 6-er?

Og dette ansvaret legger jeg ikke p ungdommen selv, dette legger jeg p oss voksne. Dette presset kommer fra et sted, og det er ikke ungdommen som har skapt det. Nei, det er oss. Vi voksne, ikke bare foreldre. Men ogs lrere og alle andre som er et forbilde for de unge. Det eneste de ser rundt omkring p internett og i blader er suksessrike mennesker. Mennesker som i flge mediene har naila livet.

 Jeg lurer p hvordan det hadde gtt med meg om jeg hadde vrt 14-15 r n. Jeg som s vidt har ftt en 4-er i hele mitt liv. Jeg blir egentlig litt uvel av tenke p det, jeg tror ikke jeg hadde taklet det presset som er n. Mine egne foreldre har heldigvis aldri hatt fokus p karakterer, og de har alltid rost meg for min egen innsats. Men det er jo skremmende hvordan det har blitt, hvordan dette presset brer seg utover sakte men sikkert. N tenker jeg at vi snart har ndd toppen, n kan det snart ikke bli verre. Er det rart mange ungdommer gr p en smell psykisk? Er det rart man fr prestasjonsangst og angst n til dags? Nei, absolutt ikke! Det er s usunt som det gr an f det. Det er ikke snn at vi fr snudd dette p dagen. Men ett sted m vi begynne. Jeg hper virkelig at dette har snudd til mine egne nieser og never begynner p ungdomsskolen. Og ikke minst mine fremtidige barn. Hadde det vrt opp til meg hadde ikke karakterer eksistert fr p videregende skole.

Uansett, det jeg vil frem til her er at vi m f bort det ekstreme fokuset p karakterer. Det er innsatsen som er viktig, og s klart er det lov til rose ekstra nr ungen din kommer hjem med en 6-er. Men til syvende og sist s er det innsatsen som teller, den kan man rose s mye man bare vil. For det er faktisk innsatsen som teller!!

Hper dere har en fin lrdag <3


Lik meg gjerne p facebook. Bare trykk <her> og trykk p liker. S fr du med deg nr jeg legger ut nye innlegg.




#skole #press #forventinger #prestasjonsangst #karakterer #angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #penhet #rlig #livet #lrdag

2

Flott skrevet, Malin 😘

Mona: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar