Dagen i dag

I dag har vært en tung dag. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg er bare tom og lei meg. Klarer ikke å finne roen. Vil bare få denne dagen til å gå over. Jeg vil sovne, og våkne i morgen med en god følelse. Jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det er. Jeg er sliten. Ikke fysisk, men mentalt. Det er så frustrerende, jeg tenker at det er sikkert ikke så mye som skal til for å snu det. Men jeg vet ikke hva det skal være. Jeg har prøvd det meste i dag.

Winter
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Dagen begynte bra med å være barnevakt til minste tantebarnet mitt en liten time, også var jeg på kafé med søstera mi og nevøen. Men etter det så har det bare gått nedover. Tomhetsfølelsen har blitt større og større for hvert minutt som har gått. Jeg hater å være så negativ. Spesielt siden jeg ikke har skrevet på en stund. Selv hvor mye jeg har delt om alt mulig på denne bloggen så sitter det fortsatt langt inne å dele sånne stunder. For jeg vil ikke at "dere" skal tenke at jeg er en kjip, sur, kjedelig, deprimert og svak person. Jeg er jo ikke det i det hele tatt. Og det vet jo alle som kjenner meg. Men mange av de som leser denne bloggen kjenner meg ikke personlig, og jeg vet at å være deprimert ikke er noe pluss i boka akkurat. Hvorfor bryr jeg meg egentlig? Herregud, skjerpings!! Jeg bare merker at det naturligvis blir veldig mye fokus på det "negative" her på bloggen. Men det er da jeg har mest behov for å skrive, ikke for å få sympati eller noe sånt, men for å få det ut. Det er terapi i seg selv. Også er det viktig å vise andre som sliter med det samme at de ikke er alene. Vi som forstår hverandre må støtte hverandre, for det er vanskelig å forstå hvordan det faktisk er å ha det sånn. Og jeg har full forståelse for at andre ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er. Men det som er kjedelig med det er jo alle fordommene, for de finnes, absolutt. Noen som ikke vet bedre tenker kanskje at jeg er en svak, kjedelig, redd og deprimert person. Men depresjonen og angsten er jo ikke meg. Så det er egentlig helt uvesentlig i forhold til hvem jeg er som person. Det har så klart preget meg, og gjort til at jeg er den jeg i dag. Men jeg vil si at det kun har gjort meg til et sterkere og bedre menneske. Jeg tror nok ikke at vennene mine egentlig kan se for seg hvordan jeg er når jeg er deprimert, for de ser aldri den siden av meg. Og når jeg er med folk så klarer jeg å skjule det, og jeg er jo for såvidt sjeldent med andre når jeg er deprimert. Selv om det egentlig er helt feil. Jeg burde jo være med andre når jeg har det sånn, for da glemmer jeg det jo litt. Ting blir lettere når man ikke sitter alene inne med sine egne tanker som surrer rundt og rundt, og rundt, i en evig runddans. Men så er det det å ha ork til å gå ut og møte folk da. Det frister sjeldent på sånne dager. 
Men uansett, så vet jeg at det her går over, jeg tror nok det føles bedre i morgen :-) Jeg gleder meg fortsatt til jul da, så dette legger ingen demper på julestemninga ;-) 


Når jeg begynte å skrive tenkte jeg egentlig bare å skrive til meg selv. Bare for å lufte tankene. Men så ble det visst til et innlegg likevel.

Håper dere har en fin kveld<3 


Lik meg gjerne på facebook. Bare trykk <her> og trykk på liker. Så får du med deg når jeg legger ut nye innlegg.




#angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #åpenhet #ærlig #livet #mandag #jul

2

Håper du får en bedre dag i morgen:))

wenchepia: Tusen takk <3 Ha en fin kveld :)

Skriv en ny kommentar