Takk, men jeg har ikke bedt om din hjelp.

Klumpen vokser i halsen. Trene presser p. Og jeg fler meg mislykket og verdils. P grunn av deg! Du ukjente menneske som setter sprsmlstegn ved mine intensjoner, og ikke minst mine diagnoser?



Bilde// pinterest.com


Natt til sndag fikk jeg en lang mail fra en person, som hevder h*n jobber i psykiatrien. Jeg ble anklagd for det ene og andre. Jeg hadde egentlig tenkt bare ignorere det, ikke svare. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer. Jeg m st opp for meg selv. S jeg skriver ett pent brev til personen her. 


Du mener blant annet at jeg gjr meg deprimert for ha noe skrive om, og at jeg bruker min psykiske helse til bli kjent. Alts, det fr n vre mte p! Og i tillegg sier du at du har jobbet i psykiatrien i 20 r. Jeg hper det ikke er sant, at det er bare noe du har funnet p. Hvem er det som har utdanning og kunnskap innenfor psykisk helse som indirekte sier til noen de ikke kjenner at de ikke har rett til ha det tft, og at de, i dette tilfelle meg, latterliggjr og bagatelliserer depresjonen til de som virkelig sliter - alts da tenker h*n p de som har vrt igjennom traumatiske hendelser som seksuelle overgrep og alkoholiserte foreldre etc.? Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke har vrt utsatt for noe snt. Og det er klart at ha opplevd noe s forferdelig, og komme seg igjennom det, nesten er umenneskelig og utrolig sterkt gjort! Jeg vil p ingen mte latterliggjre noen. 
Jeg vil prve ikke dmme deg ut i fra den mailen jeg fikk, snn som du dmmer meg ut i fra det lille du ser p bloggen min. Jeg hper innerst inne at du ikke mente det snn. At du skulle lagt det frem p en annen mte.

 

Det jeg brenner for er penhet rundt psykiske lidelser. Og spesielt blant ungdommer som er veldig utsatt for dette. For det er ikke til stikke under en stol at dette er et voksende problem. Og det kan ramme hvem som helst uansett hvilken bakgrunn man har. Depresjon og angst rammer oss i forskjellige grader, psykiske lidelser generelt, og det er klart at ikke alle kan relatere seg til meg og min situasjon. Dette er jo veldig individuelt, men jeg vet at det er flere der ute som har det som meg. Som bare fikk det "kastet" p seg, uten at man helt vet hvorfor. Det kan som sagt ramme hvem som helst! N kjenner jeg at jeg ligger farlig an, i forhold til bli angrepet igjen. S jeg merker at dette ikke er noe jeg vil uttale meg s mye mere om.


Men nr det kommer til hvordan jeg egentlig burde ha jobbet med at jeg er selvsentrert, s kan jeg vell bare si at jeg ikke er bekymret for akkurat det. Jeg er langt i fra noen narsissist, som jeg antar at du hevder jeg er. S akkurat det er jeg ikke s bekymret for alts. Legger ved ett lite utdrag av mailen under her. 


Det ble ogs kommentert hvordan jeg har overskudd til ta bilder av meg selv, og sminke meg nr jeg er deprimert. For det frste vet ikke du hvilken dag de bildene jeg legger ut p bloggen er tatt, og for det andre s er jo det ogs noe jeg vil f frem p bloggen - at selv om ting ser bra ut p utsiden trenger det ikke vre det p innsiden. Don't judge a book by its cover. For meg s kan det hjelpe dra p seg "maska" p drlige dager, dette er jo opp til hver enkelt. Det frste ret jeg slet med angst gadd jeg ikke gjre noe med utseende, ofret det ikke en tanke. Men ettersom jeg ble bedre fikk jeg tilbake lysten til pynte meg og sminke meg. Men kjre vene, det kan vre dager hvor jeg er s utenfor at jeg glemmer dusje og glemmer nr jeg dusjet sist. Det hres forferdelig ut, men det er faktisk sant. 

 

Hva vet egentlig du om min selvtillit og selvflelse? Det er noe du burde tenke p, fr du sender snne mailer til folk du ikke kjenner. Jeg kan fortelle deg at dette er noe jeg sliter med, og har ekstra fokus p sammen med min behandler om dagen. Og denne mailen kunne jo ikke kommet p et bedre tidspunkt, da vi som sagt jobber med dette. Og du klarte knekke selvflelsen min ganske bra. Jeg fikk jo en ekstra liten utfordring jobbe med da du sendte meg den mailen, s du traff tidspunktet ganske bra. Jeg fikk heldigvis komme inn til samtale i gr, s jeg har ftt lufta tankene mine og endret synet mitt p hvor hardt denne mailen skal g inn p meg.
Man vet aldri hva negative tilbakemeldinger og kommentarer frer til hos andre. Det kan kanskje virke som jeg er selvsikker og jeg burde sikkert "tle" hre det du skriver, siden jeg tross alt har en blogg. Men du som sier du jobber i psykiatrien vet at man m trkke varsomt, og i hvert fall rundt de man ikke kjenner. Det er heldigvis sjeldent jeg fr hre noe negativt, det er andre gangen n. S jeg har s langt vrt heldig! Det kan hende at om jeg hadde ftt denne mailen p en annen dag hvor formen og humret mitt var litt bedre, at jeg bare hadde brstet det av meg og ikke brydd meg, men du traff veldig bra, eller drlig, p timingen din. 


Jeg fikk ogs passet pskrevet fordi jeg la ut bilder av at jeg spiste burger, (Herregud, tenk at jeg spiser burger!) og ikke sunn mat - da jeg har sagt at det er viktig spise ordentlig selv om man er deprimert (ikke ndvendigvis supersunt, selv om det ogs er viktig). Jeg mener, jeg er kjempedrlig til spise sunn mat. S jeg kan ikke late som at jeg spiser sunt her p bloggen. Det viktigste for meg er f inn nok mltider i lpet av en dag. Noe jeg har slitt med lenge. Og det er av andre grunner. Det finnes nok av treningsblogger og matblogger, jeg blir aldri en av dem.

 

Grunnen til at jeg blogger er fordi det hjelper meg veldig mye skrive, og i tillegg s kommer jeg i kontakt med andre i samme situasjon. Jeg er ingen psykolog s jeg kan ikke gjre annet enn vise andre at de ikke er alene. For det hjalp i hvert fall meg veldig mye, nr jeg fant noen andre som slet med det samme som jeg kunne relatere til.


Nr alt kommer til alt s har jeg full forstelse for at mange kanskje ikke liker at jeg blogger. Men det gjr ikke noe, s lenge jeg liker det selv, og dere som titter innom liker flge med <3 Jeg blogger bare nr jeg har lyst. Hadde jeg skrevet bare for skrive noe hadde jeg nok ikke orket det. 

Liker du ikke det du leser og ser her inne - s er det bare g videre og ikke g inn her igjen. Og jeg regner jo s klart med f litt ymse tilbakemeldinger, og det er helt greit, men ikke still sprsml ved mine diagnoser s lenge du ikke er en av mine behandlere. Takk!
Men dere skal vite at alle de gode tilbakemeldingene jeg har ftt, og alle hyggelige mennesker jeg snakker med pga. denne bloggen betyr utrolig mye! Jeg vet hva jeg str for, og jeg vet at jeg ikke har annet en gode intensjoner. Folk kan tro hva de vil, det viktigste er at mine nrmeste og jeg vet det.

S takk til deg som gjorde sndagen min til et helvete! Lets move on ;-) 


Hper dere fr en fin tirsdag <3

 


Lik meg gjerne p facebook. Bare trykk <her> og trykk p liker. S fr du med deg nr jeg legger ut nye innlegg.



#angst #adhd #panikkangst #depresjon #helse #psyk #helsemagasinet #hverdag #penhet #rlig #livet #tirsdag 

8

Hper virkelig ikke denne personen jobber innenfor psykiatrien, det kan fre til mange personlige katastrofer...

St p, Malin, du gjr hverdagen litt lettere for de som trenger det - all re til deg for det❤️

Og en ting m jeg bare f sagt; jeg kjenner ingen som er mindre selvsentrert enn deg!!! Veldig stolt av deg❤️❤️❤️

Nat: Tusen tusen takk <3 <3 Det varmer :-*

Var det en som skrev til deg, snn helt ut av det bl, pga det du har blogget om??

Sarah Nazeem: Jepp. Bloggen ogs et intervju i VG.

Huff, s utrolig trist at en person tar seg tid til skrive en slik epost. Har visst misforsttt yrket sitt helt. St p Malin! Har selv slitt med psyken og det er dessverre alt for f som vet hvordan det er. Hvis skriving hjelper deg s fortsett. Synes det er utrolig viktig den jobben du gjr, rette lyset mot blant annet angst. Hjelper utrolig mange det. nsker deg alt vel. Hev deg over slike mennesker! de fortjener ikke at du engang skal ofre en tanke til dem og deres negative holdning.

A: Tusen takk for gode ord <3 Jeg fortsetter som fr, kommer til blogge s lenge det gir meg noe :-)

Sarah Nazeem

Hm.... Vi fr bare hpe at det var en pasient og ikke et ekte helsepersonell som skrev...

Liker ssen du tok det! Kanskje du var veldig som fikk denne mailen p en "uheldig" tid? At det rett og slett var heldig?

Alts at du fikk en utfordring vokse p 🙂

Leste et sitat forleden, muligens veldig kjent men allikevel nytt for meg, som jeg syns passer.

"Life begins where the comfort zone ends "

Skriv en ny kommentar